Egenarkivering og rettighetspolitikk

På denne siden finner du informasjon om:

• Rettighetspolitikk
• Nettskjema for reservasjon
• Egenarkivering: slik leverer du artikkelen din
• Ordliste

Rettighetspolitikk

UiO har vedtatt innføring av institusjonell rettighetspolitikk (Institutional Rights Retention Policy, IRRP) som har virkning fra og med 1.1. 2023. Rettighetspolitikken gjelder kun for manuskripter innsendt til vitenskapelige tidsskrifter etter denne datoen.

Hva betyr rettighetspolitikken for deg som UiO-forfatter?

Rettighetspolitikken sikrer at du beholder rettighetene til akseptert manuskriptversjon (AAM), og fritt kan dele og bruke denne versjonen som du ønsker. Dette skjer ved at UiO har vedtatt at AAM skal kunne deles i UiOs vitenarkiv DUO med en CC BY 4.0-lisens umiddelbart etter publisering, uavhengig av hva utgiverne har som egenarkiveringspolitikk og hvilke publiseringsavtaler som inngås. Etter tilgjengeliggjøring i DUO kan du dele AAM fritt videre med samme lisens.

Du har ingen opplysningsplikt om rettighetspolitikken overfor forlagene, i form av epost eller annen dokumentasjon. Informasjonen på UiOs nettside anses som forhåndsvarsel.

Nettskjema for reservasjon

Forfattere som ønsker å reservere seg fra rettighetspolitikken, kan be om dette for enkeltartikler. Melding sendes i eget nettskjema og trenger ikke å begrunnes. Vær oppmerksom på at artikkelen fortsatt må egenarkiveres, i henhold til UiOs instruks til forskere.

Egenarkivering: slik leverer du artikkelen din

1. Ta vare på forfatterversjonen av artikkelen (AAM, akseptert manuskriptversjon). Kontakt korresponderende forfatter om du ikke har den selv. Se eksempler på forfatterversjoner av artikler.
2. Etter publisering laster du opp AAM i Cristin (veiledning for opplasting). Du må være pålogget Cristin for å kunne laste opp filer.
3. Husk at artikler som publiseres med åpen tilgang (open access), skal også skal egenarkiveres.
4. DUO-gruppen på UB dobbeltsjekker om artikkelen kan tilgjengeliggjøres.
5. Hvis forlaget krever embargo, blir det påført av DUO-gruppen. Hvis artikkelen din er omfattet av rettighetspolitikken, kan den tilgjengeliggjøres med en gang.
6. Hvis den publiserte versjonen kan tilgjengeliggjøres i stedet for AAM, ordner DUO-gruppen det.

Huskeregel: Har artikkelen din CC-lisens? Da kan du laste opp den endelig publiserte versjonen i Cristin. Hvis ikke, laster du opp den aksepterte versjonen (AAM).

AAM, publiseringsprosess, ulike artikkelversjoner

Eksempler på forfatterversjoner av artikler

AAM/forfatterversjonen vil innholdsmessig være lik den publiserte versjonen, men uten forlagets formattering, layout og design. Her viser vi noen eksempler fra DUO på forfatterversjoner av artikler:

Ordliste: sentrale begrep

• AAM (author accepted manuscript), postprint, akseptert versjon, sisteutkast, fagfellevurdert versjon, forfatters endelige manuskript. Dette er den siste forfatterversjonen som sendes inn til tidsskriftet for publisering. Eventuelle kommentarer fra fagfeller er innarbeidet. Versjonen vil innholdsmessig være lik den publiserte versjonen, men uten forlagets formatering, layout og design.
• Publisert versjon, forlagets PDF, Version of Record (VoR). Den endelige publiserte versjonen med forlagets layout.
• Preprint, førsteutkast, manuskript, innsendt versjon, opprinnelig manus. : manuskript som er innsendt til et tidsskrift, men ennå ikke blitt fagfellevurdert. Denne versjonen kan bli revidert etter fagfellevurderinger.
• Embargo: tidssperre som settes av forlaget på hvor lang tid det må gå før man kan gjøre artikkelen tilgjengelig i et vitenarkiv. Embargo kan løpe fra seks til 36 måneder før man kan gjøre artikkelen tilgjengelig i DUO.
• Vitenarkiv, institusjonelt arkiv: Et åpent elektronisk arkiv for å samle, bevare og formidle kopier av den akademiske produksjonen ved en institusjon.
• CC-lisens, CC BY, Creative Commons: åpne lisenser som beskriver en avtale mellom forfatteren (opphavspersonen) og leseren (brukeren). Et verk som er utstyrt med en «CC BY Attribution»-lisens viser at leseren gis tillatelse til en rekke former for bruk og gjenbruk av arbeidet, mens forfatteren beholder retten til å bli navngitt som verkets opphavsperson («Attribution»). Det finnes flere CC-lisenser (CC BY-NC, CC BY-NC-ND, osv.)  Se mer informasjon fra UB om CC-lisenser. 

• Sherpa/Romeo: Database over forlagenes retningslinjer for egenarkivering. Databasen er ikke fullstendig for norske tidsskrifter og forlag. For bokkapitler må forlagets nettside sjekkes.

Mer om egenarkivering

Egenarkivere og dele sisteutkast (AAM):

Når artikkelen er antatt, lagrer du et sisteutkast (AAM) av artikkelen på bakgrunn av vurderinger fra fagfeller (referees).

I henhold til UiOs krav om egenarkivering og Forskningsrådets retningslinjer, skal denne versjonen lastes opp til DUO vitenarkiv via Cristin. Vent til etter publisering før du laster opp artikkelen i Cristin. Da vil ofte artikkelen allerede være registrert, og du slipper å registrere informasjon om den manuelt. Det går da raskt å laste opp filen. DUO-gruppen dobbeltsjekker opplastinger til DUO slik at kun tillatt versjon blir tilgjengelig i vitenarkivet.

Kan publisert versjon deles og egenarkiveres?

Når artikkelen er ferdig publisert, får du som regel tilsendt en fil med tidsskriftets endelige formaterte versjon. Denne versjonen kan ofte ikke egenarkiveres i DUO, i fagarkiv eller deles på sosiale nettverk for forskning. Sjekk tidsskriftets nettsider, din publiseringsavtale eller i databasen SHERPA/RoMEO.

Hvorfor du ikke kan egenarkivere publisert versjon

Ifølge loven om åndsverk har du som forfatter rettighetene til distribusjon og bruk av tekster og annet materiale du har produsert. Når du publiserer vitenskapelige tekster i bøker eller tidsskrifter utgitt på kommersielle forlag, krever imidlertid mange forlag at du signerer en avtale som innebærer at du overfører retten til eksklusiv publisering til forlaget.

Rettigheter som ofte signeres over til forlaget er eksempelvis retten til å reprodusere, distribuere og offentlig vise artikkelen i et hvilket som helst medium, og retten til å gi andre tillatelse til å bruke din publikasjon. (hentet fra https://www.openscience.no/hva-er-oa/sporsmal-og-svar)

Andre arkiv:

I noen fagfelt er det vanlig å dele forfatterversjoner av artiklene (preprint og AAM) i fagarkiv som for eksempel arxiv eller RePEc. Noen forlag tillater dette, andre gjør det ikke. Dette kan du sjekke på tidsskriftets nettsider. Det kan også være registrert i databasen SHERPA/RoMEO.

Mange velger også å dele forskningen sin på sosiale plattformer som ResearchGate eller Academia.edu. Også for disse bør du sjekke tidsskriftets nettsider for å klarere om dette er lov.