Hva er juridisk litteratur?
Med juridisk litteratur mener vi tekster som gir uttrykk for rettslig teori. Dette sikter først og fremst til rettsvitenskapelige tekster skrevet av privatpersoner på vegne av seg selv eller en privat organisasjon. Rettsvitenskapelige tekster som er skrevet av offentlige tjenestemenn på vegne av statene faller utenfor. Et eksempel er offentlige utredninger.
En sentral type litteratur i folkeretten er lærebøker. Dette er tekster som tar sikte på å gi leseren en bred innføring i et fagområde, og er ofte særlig skrevet for studenter. En lærebok er normalt skrevet av én eller flere eksperter på fagområdet og utgitt av et fagforlag. Et godt eksempel er Innføring i folkerett (6. utg.) av Geir Ulfstein og Morten Ruud (Universitetsforlaget, 2023)
En annen boktype er kommentarutgaver. Dette er tekster som systematisk oppsummerer og kommenterer innholdet i en lov, en traktat eller annen primærkilde. En kommentarutgave er normalt skrevet av én eller flere eksperter på fagområdet og gitt ut av et fagforlag. Et godt eksempel er Nowaks kommentar til FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter, U.N. International Covenant on Civil and Political Rights: Nowak's CCPR Commentary (3. utg.) av Manfred Nowak m.fl. (Norbert Paul Engel Verlag, 2019).
En tredje boktype er monografier. Dette er lengre vitenskaplige avhandlinger eller studier som behandler et enkelt, avgrenset tema. Monografier er normalt skrevet av én forfatter og er ofte resultatet av mange års forskning på temaet. Mange doktorgradsavhandlinger kommer i form av monografi. Et godt eksempel er The Svalbard Treaty: from terra nullius to Norwegian sovereignty av Geir Ulfstein (Universitetet i Oslo, 1995).
En fjerde type litteratur er vitenskapelige artikler. Dette er kortere vitenskapelig tekster som går i dybden på ett relativt avgrenset tema. Vitenskaplige artikler er skrevet av en eller flere forfattere og er ofte publisert i fagfellevurderte tidsskrifter, men noen blir også publisert i fagbøker. Et godt eksempel er artikkelen "Høyesteretts plenumsdom i snøkrabbesaken", skrevet av Geir Ulfstein og publisert i tidsskriftet Lov og rett (2024, nr. 6).
Betydning i folkeretten
Formelt sett har juridisk litteratur liten betydning i folkeretten. I vedtektene til Den internasjonale domstolen (ICJ) blir rettslig teori ("the teachings of the most highly qualified publicists of the various nations") betraktet som en subsidiær rettskilde ("subisdary means"), jf. art. 38 (1) bokstav d.
Juridisk litteratur, altså tekster som gir uttrykk for rettslig teori, er dermed først og fremst en kilde som kan gi uttrykk for rettsregler hentet fra folkerettens primærkilder: traktater, folkerettslig sedvane og alminnelige rettsprinsipper.
I praksis kan juridisk litteratur likevel ha stor betydning. For det første er litteratur en viktig kilde til informasjon om folkeretten. Det er i litteraturen, ikke minst i lærebøkene og kommentarutgavene, at rettsanvendere får oversikten over et nytt rettsområde. Det er i litteraturen, for eksempel i vitenskapelige artikler og kommentarutgaver, at erfarne rettsanvendere holder seg oppdatert om rettsutviklingen på et rettsområde.
For det andre er juridisk litteratur en kilde til gode argumenter som rettsanvendere selv kan bruke i egen argumentasjon. Uavklarte folkerettslige spørsmål er ofte drøftet i litteraturen, f.eks. i rettsvitenskapelige artikler eller doktorgradsavhandlinger, lenge før de blir behandlet i en domstol.
Gjennom å påvirke sentrale rettsanvendere kan litteraturen ha stor virkning på utviklingen av folkeretten. Et godt eksempel finner vi i rettspraksisen til Den internasjonale domstol (ICJ). Selv om domstolens avgjørelser nesten aldri viser til juridisk litteratur, har forskning, deriblant doktorgradsavhandlingen til Sondre Torp Helmersen, funnet at dommerne likevel bruker mye litteratur i sitt arbeid.
Kildeliste / Videre lesning
Helmersen, Sondre Torp. The Application of Teachings by the International Court of Justice. Cambridge: Cambridge University Press, 2021. https://doi.org/10.1017/9781108933520
Kravik, Andreas Motzfeldt, Stian Øby Johansen og Audun Lunnan Hjort. Folkerettslig metode. Oslo: Universitetsforlaget, 2023. Kap. 6.3
Sollid, Sondre. "Hvilken betydning har folkerettslitteraturen for avgjørelsene til den internasjonale domstolen (ICJ)?". UiT Norges arktiske universitet (hjemmeside), 11. oktober 2021.
Neste leksjon - Utvalgte standardverk
I vår neste leksjon lærer du om tre anerkjente og mye brukte standardverk innen henholdsvis folkerett, menneskerettigheter og norsk statsforfatningsrett. Disse kan være være nyttige å slå opp i når trenger å sette deg i et tema.