Rettsvitenskap (JUR5030/5060) - Nettkurs om kildebruk i masteroppgaven i rettsvitenskap

Del 1: Innledningsvis om bruk av kilder i masteroppgaven

Temaet for dette nettkurset er kildebruk i en masteroppgave innen rettsvitenskap. 

Ordet «kildebruk» inneholder et budskap: Du skal bruke kilder i masteroppgaven, og ikke bare ramse opp en eller flere kilder. Hvordan kan du unngå å ramse opp kilder? Én mulighet er å spørre seg selv underveis i skrivearbeidet om jeg nå analyserer, eller om jeg egentlig bare beskriver uten at det leder til en analyse. Hvis du lener mot at du bare beskriver, er en mulighet for å komme videre, å spørre seg selv om hvordan jeg kan gå videre inn i tolkningen og utledningen, og hvordan tolkningsresultatet harmonerer med andre kilder.

Når spørsmålene er gode, blir det mer naturlig å bruke kildene på en god måte. Eksempel: 

Gode spørsmål inviterer til analyse. Det vil være lettere å formulere gode spørsmål når du har valgt et tema som interesserer deg. Da vil vitetrangen hjelpe deg i å identifisere hva som bør undersøkes, og i å ha et nysgjerrig og kritisk sinn slik at du får til analyser.

Gode problemstillinger inviterer i det hele tatt til en aktiv bruk av kildene. Gode problemstillinger søker svar, og dermed blir kildebruken aktiv. Eksempel:

Den juridiske metoden innebærer bruk av kilder. Det er vanlig innen den juridiske metoden å stille spørsmål og besvare disse med rettskildene. Det innebærer blant annet at det ikke er god kildebruk å bare ramse opp rettskildene. Rettskildene skal anvendes. I tillegg virker hva som regnes som vanlig god praksis for kildebruk og åndsverkloven inn på hvordan du skal bruke kilder i oppgaven. 

I reglementet for masteroppgaver i rettsvitenskap er ordet selvstendig benyttet i flere av læringsmålene. Det ene læringsmålet er å «[s]krive en selvstendig framstilling»,² mens et annet læringsmål er å «[b]ruke juridisk eller annen vitenskapelig metode som er egnet til å besvare forskningsspørsmålet på en selvstendig måte.»³  Det er flere måter å være selvstendig på, og det er flere måter å være uselvstendig på. Hvis du setter sammen relevante rettskilder på din egen måte, samtidig som du bruker juridisk metode, innebærer det en selvstendighet. Noen, men ikke uttømmende, stikkord for selvstendighet i juridiske masteroppgaver kan være egne sammenstillinger, identifisering av tendenser, og analogier. 

¹ Marthinussen (2019) s. 564

² Reglement for masteroppgaver i rettsvitenskap § 1 nr. 2 fjerde strekpunkt

³ Reglement for masteroppgaver i rettsvitenskap § 1 nr. 2 andre strekpunkt

Del 2: Mer om bruk av kilder i masteroppgaven

Del 2.1: Om bruk av litteratur i masteroppgaven

Juridisk litteratur er en kilde som masteroppgaveskrivende jusstudenter normalt har mindre erfaring med å bruke enn for eksempel lover og høyesterettsavgjørelser. Hva kan du bruke juridisk litteratur til i masteroppgaven? Du kan for eksempel bruke argumentasjon som du finner i juridisk litteratur (husk at du skal ha kildehenvisning). Du kan bruke juridisk litteratur til å gå i dialog med en forfatter: Hvordan argumenteres det i den leste teksten; hvilke slutninger trekker forfatteren fra rettskildene; hvilke hensyn har forfatteren identifisert som relevante; hvordan vekter forfatteren hensynene? Er det en relevant rettskilde som er oversett av forfatteren? Er det et hensyn som du identifiserer som relevant, men som ikke er vektet av forfatteren? Osv.

Bruk av originale synspunkter, resonnementer o.l. gjengitt av en annen forfatter

Når du leser en tekst hvor en annen forfatter er direkte eller indirekte sitert, og hvor du synes det siterte for eksempel inneholder et interessant synspunkt, bør du lese også denne teksten. I oppgaven skal du bruke juridisk litteratur som du faktisk har lest. Du skal ikke henvise til en tekst av en forfatter som du bare har annenhåndsinformasjon om. Da forsikrer du deg om at du forstår synspunktet, og du får kunnskap om sammenhengen synspunktet er fremsatt i. Du behøver da ikke å bruke den første teksten du leste som kilde i oppgaven, med mindre denne kilden har en verdi i analysen. Det kan for eksempel hende at begge forfattere deler synspunktet, noe som kan øke verdien. Det nevnes at det anses ikke for å være bruk av en kilde at en kilde ledet til at man fant en annen kilde. Det er bare kilder som brukes i oppgaven som skal være med i oppgaven. 

Hvis det er umulig å oppdrive teksten til den andre forfatteren, skal du være tydelig på hvilken kilde du har lest og at du bruker den andre forfatterens synspunkt slik det er gjengitt i kilden du har lest. 

Unngå å gi rene lesetips

Det er allerede gitt eksempel på en passiv og en aktiv kildebruk. I masteroppgaven i rettsvitenskap drives den rettsdogmatiske analysen fremover av gode problemstillinger som inviterer til analyse, og dermed aktiv bruk av kilder. Det vil ikke innebære en aktiv bruk å gi leseren av oppgaven din tips til videre lesing. Tips til litteratur vil vise at du har kunnskap om hva som er skrevet på området, og i hvor stor grad du har det, men det vil heller ikke være det skrivegrepet som antakelig er best egnet til å vise «[i]nngående materiell kunnskap innenfor det fagfeltet masteroppgaven omhandler», som er et av læringsmålene i henhold til Reglement for masteroppgaven i rettsvitenskap § 1 nr. 1 første strekpunkt. Eksempel: 

^{99 Se Tøssebro (2020)}

⁴ Tøssebro (2020) s. 13

Del 2.2: Sitering av litteratur

Direkte sitat

Med direkte sitat menes ordrett gjengivelse av kilden. Det er ikke fastsatt offisielle regler for hvilken form av anførselstegn som skal brukes i norske tekster.⁵ I bøker og avisartikler er det vanlig å bruke doble vinkler som ser slik ut: « ». Det er heller ikke uvanlig å bruke denne formen for anførselstegn i masteroppgaver i rettsvitenskap. Hvis det direkte sitatet er kort, bruk anførselstegn uten at du behøver å skille ut med innrykk i et eget avsnitt. Eksempel:

Hvis det direkte sitatet er langt, anbefaler vi at du skiller sitatet ut i et eget avsnitt og at du lager innrykk. Det er ingen ensartet praksis på om det lengre, utskilte sitatet skal ha anførselstegn eller ikke. Ifølge henvisningsstilen Chicago behøver du ikke anførselstegn når sitatet er langt og det er skilt ut.⁷ Det er samtidig ikke uvanlig å bruke anførselstegn også for lengre sitat som er skilt ut i eget avsnitt med innrykk. Eksempel: 

Om et direkte sitat er kort eller langt, bedømmes (selvsagt) ut ifra lengden på sitatet. Etter henvisningsstilen Chicago er et direkte sitat generelt sett ansett for å være langt om sitatet er over 100 ord.⁹ Hvis sitatet innebærer en sitering av flere setninger, bør sitatet skilles ut i eget avsnitt med innrykk. En annen mulighet er å omformulere i din løpende tekst slik at det siterte flettes inn, og indirekte sitat behandles nedenfor i dette nettkurset. 

Direkte sitat avsluttes med fotnote etter det avsluttende anførselstegnet, med mindre kildehenvisningen er gjort i den løpende teksten, men typisk vil det være behov for å henvise til sidetall og det kan med fordel gjøres i en fotnote. 

Endringer i direkte sitat

Et direkte sitat er en ordrett gjengivelse av en kilde. Allerede i dette ligger det at sitatet ikke skal endres. Med det sagt så er det likevel akseptert å gjøre endringer. Hvis en endring ikke bevarer meningsinnholdet, er endringen ikke akseptabel. De endringene som du har gjort innenfor det som siteres direkte, markerer du med hakeparentes. Hakeparentes kalles også for skarpe klammer, og ser slik ut: [ ] 

Det er akseptabelt å utelate deler av en tekst som direkte siteres, så sant meningsinnholdet bevares. Endringen markeres med hakeparentes og tre punktum, slik: [...]

Indirekte sitat

Indirekte sitat er en omformulering av en tekst med egne ord. Bruk av indirekte sitat kalles også for parafrasering. Ved parafrasering skal du bevare meningsinnholdet i teksten, samtidig som teksten omskrives. Selv om omformuleringene innebærer at det indirekte sitatet i oppgaven din vil avvike fra originalen, må du passe på at du beholder meningsinnholdet. For å bevare meningsinnholdet må ikke forfatterens budskap gå tapt i det indirekte sitatet. For å identifisere meningsinnholdet kan du spørre deg selv hva som er det sentrale budskapet i teksten du vil bruke i oppgaven. Det kan være flere poenger som til sammen utgjør det sentrale budskapet i teksten du leser. En utfordring kan være at man blir fristet til å forenkle budskapet på bekostning av meningsinnholdet fordi man opplever at det passer bedre, for eksempel fordi man lettere kan gå videre til sitt eget poeng. Det skal man ikke. Gjengi redelig og bruk dine egne ord for å få frem din selvstendige vurdering. 

Indirekte sitat skal, tilsvarende som når du siterer direkte, ha kildehenvisning.

Eksempel på et indirekte sitat holdt opp mot et direkte sitat:

⁵ Språkrådet (2015)

⁶ Wærstad (2018) s. 335

⁷ The Chicago Manual of Style Online (2017a)

⁸ Wærstad (2018) s. 335

⁹ The Chicago Manual of Style Online (2017b)

¹⁰ Aune (2014) s. 255

¹¹ Aune (2014) s. 255

Del 2.3: Om bruk av internasjonale rettskilder som er gjennomført i norsk rett

Flere internasjonale rettskilder er gjennomført i norsk rett. Noen eksempler er Den europeiske menneskerettskonvensjon, FNs barnekonvensjon, FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, EØS-avtalens hoveddel, og et høyt antall direktiver og forordninger som stammer fra EU. Alle disse rettskildene er eksempler på traktater. Det disse eksemplene på rettskilder i tillegg har til felles er at de er gjennomført i norsk rett gjennom norsk lov eller forskrift. 

Hvis perspektivet i oppgaven er norsk rett vil det være god kildebruk å vise på hvilken måte den internasjonale rettskilden er relevant for norsk rett. Du bør henvise til at rettskilden er gjennomført i norsk rett (hvis den er det). Du bør henvise til hvor rettskilden er gjennomført i norsk rett. Du bør henvise til rettskilden som er gjennomført i norsk rett. Du bruker da flere kilder.

Eksempel:

Når det gjelder språkutgave, er det god kildebruk å bruke den språkversjonen som er autentisk. EØS-avtalens hoveddel i norsk språkversjon er blant de autentiske, jfr. EØS-avtalens hoveddel art. 129 nr. 1 første ledd. Norsk tekstversjon av direktiver og forordninger som er besluttet innlemmet i EØS-avtalen er også autentiske, jfr. EØS-avtalens hoveddel art. 129 nr. 1 tredje ledd. Når det gjelder traktatene som er gjennomført i menneskerettsloven finner du bestemmelser i den aktuelle traktaten om hvilke språkversjoner av teksten som er autentiske. Denne bestemmelsen er plassert blant de avsluttende bestemmelsene i traktaten. Den norske oversettelsen av de ulike traktatene som gjennomføres med menneskerettsloven § 2 er bare praktiske hjelpemidler.¹² Det er de autentiske språkversjonene av tekstene som gjennomføres i norsk rett med menneskerettsloven § 2.¹³

For å sette disse utvalgte poengene om bruk av internasjonale rettskilder som er gjennomført i norsk rett i sammenheng med kildelisten, nevnes det kort noe om plasseringen på kildelisten. På kildelisten er en mulig løsning å plassere den internasjonale rettskilden (traktat (synonymt med konvensjon), direktiv eller forordning) under en overskrift kalt for internasjonale rettskilder, mens den norske loven plasseres under overskriften for lover. Metodiske poenger skal uansett fremgå av den løpende teksten i oppgaven. 

¹² NOU 1993: 18 punkt 12.5

¹³ NOU 1993: 18 punkt 12.3.7

Del 2.4: Om bruk av utenlandske (nasjonale) rettskilder

Det er generelt sett en mulighet å bruke utenlandske rettskilder i masteroppgaven selv om perspektivet er norsk rett. Med utenlandske rettskilder siktes det til nasjonale rettskilder som verken er norske eller internasjonale. En utenlandsk rettskilde kan for eksempel være en nasjonal lovbestemmelse eller en rettsavgjørelse fra en nasjonal domstol. Om det er relevant å bruke utenlandske rettskilder (og for så vidt også internasjonale rettskilder) vil avhenge av masteroppgavens tema. 

Utenlandske rettskilder kan for eksempel brukes når rettsenhet mellom det andre landets rett og norsk rett er en uttalt målsetning på rettsområdet. En slik målsetning kan ha kommet til uttrykk i forarbeider til den norske loven.

Hvordan regler som stammer fra EU er tolket i medlemsstater, f.eks. i rettsavgjørelser fra deres nasjonale domstoler, kan også ha en viss verdi. En delvis begrunnelse for dette er at overholdelse av de samme regler inngår i EØS-avtalens formål om et ensartet samarbeidsområde.¹⁴ 

Videre er en mulighet å bruke utenlandske rettskilder for å foreta en komparativ analyse av en norsk rettsregel og en annen nasjonal rettsregel. Lando hevder at en komparativ analyse ofte bør ta utgangspunkt i faktiske forhold.¹⁵ Lando underbygger dette med å fremheve fordelen ved et slik utgangspunkt «der, hvor det samme problem behandles af flere forskellige retsregler i de forskjellige lande, og hvor det vil være misvisende at tage udgangspunkt i et af disse regelsæt.»¹⁶ Han eksemplifiserer med den som vil undersøke den lengstlevende ektefelles rettsstilling i boet, som «farer vild, hvis han eller hun kun behandler ægtefællens arveret til afdødes bo.»¹⁷ Han trekker på samme sted frem at ikke bare regler om lengstlevende ektefelles arverett, men også utenlandske (nasjonale) regler om rett til å sitte i uskiftet bo, regulerer den faktiske situasjonen. Landos påstand om at man «farer vild» i hans eksempel om lengstlevende ektefelles rettsstilling i boet, kan underbygges med at utenlandske (nasjonale) regler om hva som ikke inngår i dødsboet, men beholdes eller overtas av lengstlevende utenom arveoppgjøret, også er av betydning for lengstlevendes situasjon. På en måte kan Lando forstås som at det sjeldent vil være saklig å avgrense mot én enkelt rettsregel i en komparativ analyse av utenlandsk rett, i alle fall der hvor det samme faktiske forholdet reguleres av flere ulike rettsregler. 

¹⁴ EØS-avtalens hoveddel art. 1 nr. 1

¹⁵ Lando (2020) s. 62

¹⁶ Lando (2020) s. 63

¹⁷ Lando (2020) s. 63

Del 2.5: Om tydelig kildebruk i masteroppgaven

Erikson har skrevet om kildebruk i løpende tekst, og formulert følgende:

«Leseren skal aldri trenge å tvile på hvor et resonnement, en teori eller liknende stammer fra.»¹⁸

Sagt på en annen måte, kan du spørre deg selv om kildebruken er tydelig i teksten din. Forstår leseren hvor det du bruker stammer fra, eller er det mulig at leseren kan komme til å lure på hva det du skriver baserer seg på? 

Eksempel: 

Eksempelet i venstre kolonne illustrerer utydelig kildebruk på flere måter. Fotnote 19 kan ut ifra den løpende teksten enten leses som å inneholde en henvisning til forarbeidets referanse, eller som å inneholde en henvisning til lovens referanse. Leseren kan derfor komme til å lure på hvilken kilde fotnoten peker til. I tillegg angis kilden som brukes bare som «forarbeidene», og f.eks. ved bruk av flere forarbeider kan det være behov for å være tydeligere i den løpende teksten ved å benytte referansen til det aktuelle forarbeidet. Hvilken type av kilde som brukes (her: lovforarbeid som stammer fra arbeidet med straffeloven) kan tydeliggjøres i teksten uten å benytte begrepet «forarbeid», som illustrert i høyre kolonne. 

¹⁸ Erikson (2010) s. 72

¹⁹ Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) s. 17

²⁰ Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) s. 17

Kildeliste

Litteratur

Aune, Helga                             «Au pair-ordningens rettslige konstruksjon – sårbarhet                                                  i et arbeids- og strafferettslig perspektiv», del 9.7, i Like                                                  rettigheter -  Ulike liv: Rettslig kompleksitet i kvinne-,                                                      barne- og innvandrerperspektiv. Anne Hellum og Julia                                                    Köhler-Olsen  red., Oslo: Gyldendal juridisk, 2014, s.                                                      253-258

Erikson, Martin G.                    Riktig kildebruk – Kunsten å referere og sitere.                                                                 Oversetter Heikki Gröhn. Oslo: Gyldendal Norsk                                                             Forlag, 2010

Lando, Ole                               «Fremmed ret i juridiske fremstillinger – hvorfor og                                                           hvordan?» i Skriftlig jura – Den juridiske fremstilling.                                                       Thomas Riis, Jan Trzaskowski red., 2. utg.,                                                                     København: Ex Tuto Publishing, 2020, s. 57-78

Marthinussen, Hans Fredrik     «Rett til å betale kontant?» Lov og rett nr. 9 (2019), s.                                                     559-574 [Sitert fra Idunn.no]

Språkrådet                                «Hermeteikn» 2015  https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/tegn/Hermeteikn/ hentet 15.12.2020

The Chicago Manual of            «13.9: Run-in and block quotations defined» i The Chicago Style Online (2017a)   Manual of Style Online, 17. utgave, University of                                                              Chicago, 2017, hentet 15.12.2020

The Chicago Manual of            «13.10: Choosing between run-in and and Style Online Chicago Style Online (2017b)   block quotations» i The Chicago Manual of Style                                                            Online,  17. utgave, University of Chicago, 2017,                                                            hentet 15.12.2020 

Tøssebro, Henriette N.             Omgjøring utenfor klagesak. Oslo: Det juridiske                                                                fakultet, Universitetet i Oslo, 2020

Universitetet i Oslo                   Reglement for masteroppgaver i rettsvitenskap [sist                                                       endret 20.11.2020] https://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/JUR5030/reglement/Reglementmasteroppgaverrettsvitenskap.html hentet 03.12.2020

Wærstad, Tone Linn                 «Gyldigheten av troskapsavtale mellom samboere».                                                        Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige                                                    spørsmål Årgang 16, nr. 4 (2018) s. 328-336 [Sitert fra                                                    Idunn.no]

Lov

1999                                          Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av                                                                            menneskerettighetenes stilling i norsk rett                                                                       (menneskerettsloven)

1999                                          Lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og                                                                    finansoppdrag (finansavtaleloven)

2005                                          Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven)

2018                                          Lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk                                                        mv. (åndsverkloven)

2019                                          Lov 21. juni 2019 nr. 31 om Norges Bank og                                                                    pengevesenet mv. (sentralbankloven)

Forarbeider

NOU 1993: 18                           Lovgivning om menneskerettigheter

Ot.prp. nr. 90 (2003-2004)        Om lov om straff (straffeloven)

Internasjonale rettskilder 

Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms, 4 November 1950

Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women, 18 December 1979

Convention on the Rights of the Child, New York 20 November 1989

EØS-avtalen – Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde [EØS-avtalens hoveddel], Porto 2. mai 1992