Som offentlige byggesaker flest tok det sin tid fra planene først begynte å ta form til bygging ble besluttet og til denne fantastiske bygningen stod klar til å tas i bruk av studenter og ansatte. Tidligere bibliotekdirektør Jan Erik Røed, som hadde en sentral rolle i at dette ambisiøse prosjektet ble realisert, skriver at det hele startet i 1966. Røed skriver også: «Med byggingen av Georg Sverdrups hus vender biblioteket hjem. Enheten bibliotek - universitet gjenopprettes. Da man bygget ut på Karl Johans gate var bibliotekbygget, Domus Biblioteca, en selvsagt del, så ble enheten brutt da biblioteket flyttet til Solli plass i 1914.»
Årsaken til at det måtte et nytt universitetsbibliotekbygg til på Blindern er selvsagt at store deler av universitetet hadde flyttet til Blindern. Biblioteket må være der resten av universitetet er.
I 1992 ble det bestemt at det skulle bygges et nytt Universitetsbibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap på Blindern. Arkitektkonkurransen ble vunnet av Telje Torp Aasens arkitektkontor ved Are Telje, og i 1999 sto bygget klart. Bygningen binder øvre og nedre campus sammen, og den buede fasadeveggen symboliserer en åpen favn som trekker folk til seg. Velkommen inn!
Utvikling gjennom 25 år
25 år er kort i et universitetsbiblioteks lange historie, samtidig er det så lang tid at mye allerede har endret seg. I 2016 ble det gjennomført en kjærkommen utvikling av studentenes læringsmiljø. Det ble etablert mange flere samarbeidsplasser, grupperom og mange bokreoler ble tatt ned slik at hele rommet framstår åpent og imøtekommende. Arbeidsplasser i ulike soner gir rom for både konsentrasjonsarbeid og samarbeid.
Universitetsbiblioteket som formidlingsarena startet som en satsing i Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes hus og har senere fått følge av Scene Humsam her i Georg Sverdrups hus. Bibliotekets rolle som formidlingsarena kobler sammen kunnskap, fagmiljøer og publikum og gir ikke minst studentene tilgang til faglige arrangementer der de har sitt studie- og læringsmiljø.
Studentene er delaktige i bibliotekets utvikling og vi forsøker å møte deres behov slik at de kan få et best mulig læringsmiljø. Lange åpningstider og helgeåpent er en del av dette, likeså etableringen av Litteratursalongen i underetasjen her som er et godt eksempel på studentmedvirkning. Dette har blitt et område for rekreasjon og lesing. Vi trenger slike oaser på universitetet!
Andre endringer på disse 25 årene er etablering av digitaliseringsverksted i bokbinderiet, et utstyrsbibliotek og frøbibliotek i samarbeid med Grønt kontor og ombygging av forskerklevene til arealer for våre gode samarbeidspartnere LINK – Senter for læring og utdanning. Akademisk skrivesenter og Senter for digital forskerstøtte har kommet til og har utvidet bibliotekets bidrag til støtte for utdanning og forskning.
Kunsten
Et praktbygg som Georg Sverdrups hus er utsmykket med vakker kunst. Inne i selve biblioteket har vi det fantastiske verket 836 øyne, spesiallaget som utsmykning av dette bygget av billedkunstneren Kjell Torriset. Kunstneren var selv til stede da vi i samarbeid med kunstsamlingen på UiO i april åpnet utstillingen som feirer dette verket.
Et bibliotek, og et universitet, handler om dannelse og om læring. Kunst beriker dette, den inspirerer og den får oss til å stoppe opp, til å reflektere. Å falle til ro. Til å snakke sammen, og til å oppleve.
Å kunne løfte blikket og hvile det på vakker og god kunst, å møte andre øyne i et av de 836 på veggen. Det kjennes som en daglig velsignelse.
Universitetsbibliotekets ansvar er langsiktig og strekker seg fra fortid til nåtid og framtid. Biblioteket står stødig på universitetets verdigrunnlag og vi forsvarer og arbeider for fri tilgang til kunnskap, ytringsfrihet, akademisk frihet og et inkluderende læringsfellesskap hver dag. Et godt sted for mennesker å være og å møtes.
Takk for at vi får gjøre det her i Georg Sverdrups hus. Gratulerer med dagen!
