Realfagsbiblioteket 10 år

Et forskningsbibliotek med arbeidsplasser og læringsmiljø for studenter, en scene og møteplass for forskere og et sted å invitere verdensstjerner til Universitetet i Oslo. Det er nå ti år siden Realfagsbiblioteket åpnet dørene som kulturbærer og -formidler av naturvitenskap og matematikk midt på campus. Og for noen år det har vært.

Bildet kan inneholde: bord, stol, interaksjon, samfunnet, publikum.

Rollemodeller og kunnskapsminister. Foto: Fredrik Juell

Det begynte med samarbeid med MN-fakultetet og Fritt Ord om besøk av bestselgende vitenskapskjendiser som Bill Bryson, Hans Rosling og Steven Pinker og programserien "Science debate".  

Fritt Ords gave til Universitetet i Oslos 200-årsjubileum i 2011 gikk til teknisk utstyr og scenerigg til Realfagsbiblioteket som var under planlegging. Det var blant annet et ønske om mer debatt om naturfagenes betydning for samfunnsutviklingen som lå til grunn for gaven. Fritt Ord ville bidra til at flere gode formidlere skulle få støtte til sin formidling og bli satt i kontakt med ulike typer publikum. 

Realfagsbiblioteket samlet det meste av sine trykte samlinger og sine folk sentralt på Blindern i 2012. Slik lå det til rette for at bibliotekansattes kompetanse og entusiasme for realfagene kunne brukes på en ny måte. Studenter, forskere og andre kunne få tilgang til både relevant litteratur og kunnskap rett fra kilden i form av forskning formidlet direkte i biblioteket. Konsepter som PhDDay, GeoOnsdag, MusicLab, PoPVit-festival, og Forskernatt ble utviklet. Bibliotekansatte fikk en utvidet rolle til også å være faglig vertskap og utviklere av en ny formidlingsarena.

Formidlende forskningsbibliotek

Realfagsbiblioteket er en del av Universitetsbiblioteket i Oslo og Bibliotek for medisin og realfag og holder til i Vilhelm Bjerknes hus sentralt på Blindern. Gjennom samarbeid med UiOs kommunikasjonsavdeling, MN-fakultetet, ulike forskningsmiljøer og studentforeninger er biblioteket etablert som en faglig og sosial møteplass og et miljø for dem som formidler realfag. Det at det foregår arrangementer og formidling på biblioteker er ikke lenger uvanlig, men UiO og Realfagsbiblioteket var tidlig ute med en slik satsing. 

Det nye Realfagsbiblioteket åpnet 14.mars 2012 med blant annet kjemi-show, korsang og gjøglere. Dagen feires med tverrfaglig kakeformidling og bursdagsfest under overskriften Nerdy Science Cakes Competition for å feire tiårsdagen (sak fra Titan.uio.no). 

Bilde av 4 personer som sitter ved siden av hverandre på stoler.
Forskernatt i biblioteket. Foto: Simen Kjellin.

Dagen gir en god anledning til å feire og takke alle de hundre- eller tusenvis av personene som har formidlet forskning og kunnskap fra scenen. Det er god grunn til å feire alle de planlagte og uplanlagte faglige og sosiale møtene som har skjedd disse ti årene. Det er også på sin plass å feire og takke dem som gjør den mer usynlige jobben med booking, sjauing, kontroll av bilder, lyd, servering og utfordrende renhold.

Behov for møteplasser

Behovet for møteplasser er – om man leser dokumenter og strategier for forskningsformidling – umettelig. Men forskere beskriver ofte en hverdag hvor det er liten tid til formidlingsaktiviteter, og hvor dette sjelden oppleves meritterende.  

Bilde av UiOs rektor, Svein Stølen
Svein Stølen bidrar på scenen på PhDDay. Foto: Simen Kjellin. 

Studentenes helse og trivselsundersøkelser beskriver en stor grad av ensomhet og behov for gode fysiske møteplasser og et godt og trygt læringsmiljø.  

Mange aktører tilbyr etterhvert gode formidlingsarenaer og ulike lavterskeltilbud som gjør det enklere å gjennomføre arrangementer og bringe forskningen ut til nye målgrupper.

Likevel bør en del arrangementer skje i UiOs egne lokaler, både av praktisk og andre grunner. Dette er forankret i UiOs gjeldende strategi. Vi ønsker bedre  sammenheng mellom akademia, kultur- og næringsliv og gode ideer som kan bringe samfunnet framover. Et vilkår for at dette kan skje er at ideer og innsikter fra ulike fag treffer hverandre. Mennesker må møtes. Vi må inkludere og invitere studentene til å delta i de faglige samtalene og til å møte sine forelesere utenfor auditoriene. Slik kan studentene finne faglig og sosial tilhørighet, knekke koder og bli en del av akademia på egne vilkår. Universitetsbiblioteket og universitetsmuseene har viktige roller i dette arbeidet.  De er tverrfaglige enheter med attraktive lokaler og kompetanse innen formidlingsarbeid. De har kunnskap om store deler av UiOs kunnskapsbredde men er også åpne allmenninger i byen og inviterer ulike grupper besøkende aktivt inn.  

Rollemodeller og identitet

Bilde av personer kledd ut som stormtropper.
Stormtropper i anledning innvielsen av Science Fiction-samlingen. 

Spørreundersøkelser med femtenåringer i prosjektet "The Relevance of Science Education" (ROSE) viste blant annet til at svært få jenter i Norge så for seg at de skulle bli realister. De opplevde ikke at et slikt valg matchet godt med deres verdier og identitet. Mangel på gode kvinnelige rollemodeller ble trukket fram. Nasjonalt senter for realfagsrekruttering har lenge jobbet med denne problematikken. I 2021 publiserte MN-fakultetets likestilling- og kjønnsbalanseprosjekt FRONT boka  "Likestilling i akademia : fra motstand til endring". Her inngår også mangel på rollemodeller som et av flere elementer i det som kalles en opphopning av ulemper som gjør at god kjønnsbalanse lar vente på seg i realfagene.  

Selv om unge kvinner kan uttrykke ambivalens til at kvinner trenger særbehandling i form av egne dager og/eller arrangementer for å heie hverandre fram har Realfagsbiblioteket jobbet aktivt for å bidra til å utvikle utstillinger og arrangementer med dette som tema. 

Sammen med Realistforeningen og frivillige foreninger har det også blitt jobbet for å gjøre biblioteket til et hjem for en inkluderende, raus og tydelig realfagskultur. Vi ønsker å feire nysgjerrighet, eksperimentering og 

Bilde av utstilling.
Damer! utstilling om kvinner i realfag. Foto: Simen Kjellin.

en postitiv og leken nerde-kultur som ikke alltid ellers er så godt synlig. Tematiske filmvisninger og kuratering av landets største Science fiction-samling er noen eksempler på dette. Aktiv bruk av plastdinosaurer og Douglas Adams og Star Trek-referanser er andre.

Biblioteket og stedsutvikling

Ønsket om et levende campus og utvikling av Oslo som en kunnskapsby er blant annet beskrevet i UiOs strategi og i forbindelse med Oslo Science City, byggeprosjektet Livsvitenskapsbygget og skisseprosjektet for Frederikke og framtidens velferdsbygninger på Blindern. 

Deichmans nye hovedbibliotek i Oslo er et fantastisk eksempel på et attraktivt signalbygg, en møteplass og et fellesskapsgode som bidrar til kulturbygging og stedsutvikling i byen. Bygget har unike arkitektoniske kvaliteter, men er også mer enn arkitektur og møbler. Som på andre bibliotek er det hvordan fellesskapets kunnskap som forvaltes og en aktiv vertskapsrolle som gjør det magisk.   

Bilde av opptak og publikum til Abels tårn.
Abels tårn sendes direkte fra Realfagsbiblioteket hver fredag. Foto: NRK.

På Blindern har både Georg Sverdrups hus - HumSam-biblioteket (1999) og Realfagsbiblioteket (1966) åpenbare kvaliteter som bygg og biblioteker. De er i sin natur etablerte arbeidssteder («co-working spaces») for studenter og ansatte. De er også tilgjengelige for allmennheten. Begge bibliotekene har folk på jobb og åpne dører også når campus ellers i praksis er stengt.  

Bibliotekarealene bør få en enda større plass i det viktige arbeidet med å skape et levende campus på UiO - også før de store prosjektene etter hvert realiseres.  Studentenes behov er ferskvare. Dagens studenter vil ikke bli del av de store forbedringene som skal skje etter 2025. De trenger at studieveiledning, karriere, helse- og mattilbud, eiendomsavdeling, biblioteker, og foreninger foretar et post-pandemisk løft av koordinerte aktiviteter for å bringe verden i balanse og legger til rette for gode faglige og sosiale tilbud også i 2022.  

De neste ti...

Bilde av personer utkledd i kostymer.
Spesial filmvisning. Foto: Simen Kjellin. 

Våre studenter skal lykkes faglig og profesjonelt. De skal effektivt finne fram til kvalitetssikrede kilder og bruke dem riktig.  Riktig håndtering, lagring og deling av data og forskningsresultater skal følges opp på  institusjons-, forskerfellesskap- og individnivå.

Studentene skal eksponeres for forskning. Fagetikk, formidling og utadrettet virksomhet skal ha en naturlig plass i utdanningsløpet og det skal generelt sett formidles mer og bedre. Læringsmiljøet skal være trygt og legge til rette for mange typer formell og uformell læring.

Bibliotek for medisin og realfag skal utvikle tilpassede tjenester til brukere av Livsvitenskapsbygget og læringssenteret der.  Vi må jobbe smart og være i tett dialog med brukerne og finne en god balanse mellom å være en god fysisk møteplass og et effektivt digitalt tilbud om vi skal lykkes. 


Opptak

Opptak av mange av arrangementene er lagret på vår YouTube-kanal i påvente av mer passende lagringsmulighet. 

Skjermbilde av youtube-kanalen til Realfagsbiblioteket.

Omtaler

Bilde av plakat fra åpningen av Realfagsbiblioteket.
Plakat for åpningsarrangementet 2012
Av Live Rasmussen, Randi Halveg Iversby
Publisert 14. mars 2022 08:48 - Sist endret 14. mars 2022 08:58
Illustrasjon

Lederbloggen

I denne bloggen skriver Universitetsbibliotekets ledergruppe om saker av betydning for UB og UiO.

Ledergruppen består av Randi Halveg Iversby, Mari Camilla Risdal Otnes, Tina Lingjærde, Cecilia Ekström, Hilde Westbye, Eystein Gullbekk og Live Rasmussen.