Traktater som rettskilde

I denne leksjonen lærer du hva en traktat er og hva slags betydning traktater har som rettskilde i folkeretten og norsk rett. Du lærer også hvem som kan inngå traktater og hvordan.

Hva er egentlig en traktat?

En traktat ("treaty") er vanlig betegnelse på en folkerettslig avtale mellom to eller flere stater. Andre betegnelser som brukes om slike avtaler er konvensjon, statutt, charter, pakt, protokoll, overenskomst, instrument, noteutveksling, avtale mellom stater, m.m.

Traktater kan ha forskjellig innhold. En traktat kan avklare ett eller flere konkrete forhold mellom avtalepartene, som Traktat mellom Norge og Sverige om fastsettelse av grensen mellom Smålenene og Båhuslen (1661). Denne traktaten fastslår grensen mellom svenske Bohuslän og norske Smålenene (nå: Østfold fylke). 

En traktat kan gi genelle rettseregler som er rettslig bindende for alle som er part til traktaten. Noen tar sikte på global oppslutning, som FN-pakten (1945) og Wienkonvensjonen om traktatretten (1969) (VCLT) og Parisavtalen (2015). Andre er regionale, som Den europeiske menneskerettskonvensjonen (1950).

En traktat kan opprette internasjonale organisasjoner og organer, og tildele disse rettslige kompetanser. FN-pakten (1945) opprettet organisasjonen FN, som består av blant annet FNs generalforsamling, FNs sikkerhetsråd, og Den internasjonale domstol (ICJ). EMK (1950) opprettet Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg. 

Hva slags betydning har traktater i folkeretten?

Traktater ("treaties") er en av de viktigste rettskildene i folkeretten, jf. vedtektene til Den internasjonale domstol art. 38 (1) bokstav a.

Når du skal løse et folkerettslig spørsmål må du alltid klargjøre om det finnes en traktat som regulerer forholdet. Dersom det finnes en slik traktat, må du avklare om partene er rettslig bundet av denne traktaten. 

  • Har partene signert og ratifisert? 
  • Har traktaten trådt i kraft? Både for egen del og for partenes del?
  • Har partene tatt ett eller flere forbehold/reservasjoner? Normalt er partene rettslig bundet av hele traktaten, men noen traktater åpner opp for å ta forbehold/reservasjoner fra deler av innholdet i traktaten.

Du må også undersøke om traktaten har blitt endret eller fått tillegg av senere traktater. Isåfall må du igjen avklare om partene er rettslig bundet av disse eller ikke. 

Dersom partene er bundet av traktaten, må du finne traktatens autentiske tekst. Det er traktatene selv som bestemmer hvilke tekster som er autentiske og ikke. Det blir gjerne slått fast i en egen bestemmelse helt på slutten av traktaten. 

Eksempel: FN-pakten artikkel 111 fastslår at de kinesiske, franske, russiske, engelske og spanske språkutgavene av FN-pakaten er likeverdige autentiske. Det betyr at andre oversettelser, som den norske du finner i Lovdata Pro, ikke er autentiske. 

Den autentiske teksten må være hentet fra en mest mulig autorativ kilde. Det kan være en kvalitetssikret database, depositars nettside eller en trykt traktatsamling gitt ut av et seriøst forlag.

Hva slags betydning har traktater i norsk rett?

Traktater kan også være en rettskilde i norsk rett. For at rettsreglene i en traktat skal ha rettsvirkning for norske rettssubjekter, må disse rettsreglene være gjennomført i norsk rett ved lov eller forskrift (med hjemmel i lov). I Norge er det kun Stortinget som kan gi og oppheve lover, jf. Grunnloven § 75 bokstav a.

For eksempel er fem menneskerettskonvensjoner - EMK, SP, ØSK, KDK og BK - gjennomført ved inkorporasjon i Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) av 1999, jf. menneskerettsloven § 2.  

Nærmere om traktater

Hvem kan inngå traktater?

Alle stater har kompetanse til å inngå traktater, jf. suverenitetsprinsippet i FN-pakten art. 2 punkt 1. I tillegg har enkelte internasjonale organsisasjoner fått en traktatfestet kompetanse til å inngå traktater på angitte områder. 

Hvordan blir en traktat inngått?

Først må partene bli enige om en avtaletekst. Det skjer gjennom diplomatiske forhandlinger som kan vare i alt fra noen dager til mange år. Deretter må partene inngå traktaten de har blitt enige om. 

I liberale demokratier som Norge skjer inngåelsen av en traktat normalt i to trinn.

1. Først blir traktaten signert av en representant for staten. Noen har signeringskompetanse i kraft av sitt embete. Det gjelder statsoverhodet, statsministeren og utenriksministeren, jf. VCLT art. 7 punkt 2 bokstav a. Andre må ha fullmakt til å signere traktater på statens vegne, jf. VCLT art. 7 punkt 2 bokstav b.

Eksempel: Den 26. juni 1945 signerte Norges ambassadør til USA Wilhelm Munthe Morgenstierne undertegnet FN-pakten på vegne av Norge i San Fransisco.

Bildet kan inneholde: fotografi, snapshot, svart og hvit, rom.
SIGNERING: Norges ambassadør til USA Wilhelm Munthe Morgenstierne undertegnet FN-pakten på vegne av Norge i San Fransisco 26. juni 1945. (Skjermdump fra FN-sambandet)

2. Deretter blir traktaten ratifisert ved vedtak av statens regjering eller lovgivende forsamling. Først etter ratifisering er staten formelt bundet av traktaten.

I Norge er det regjeringen ("Kongen") som har kompetanse til å ratifisere traktater, jf. Grunnloven § 26 første ledd. Regjeringen må innhente samtykke fra Stortinget i traktater om "saker av særlig stor viktighet" eller som krever lovendring, jf. Grunnloven § 26 andre ledd.

Lovendring vil være nødvendig hvis traktaten gir rettssubjekter i Norge rettigheter eller, hvilket er sjeldnere, pålegger dem plikter. 

Eksempel: For å ratifsere FN-pakten måtte regjeringen hente samtykke fra Stortinget. Den 9. november 1945 ga Stortinget sitt samtykke til å ratifsere FN-pakten, jf. Innst. S. nr. 43 (1945). Den 16. november  ratifiserte regjeringen FN-pakten ved kongelig resolusjon. Den 27. november 1945 ble ratifseringen registrert av depositar. 

Når er en traktat rettslig bindende? 

En traktat må ha trådt i kraft for å være rettslig bindende for partene. En bilateral traktat trer typisk i kraft når begge partene har ratifisert traktaten, med mindre partene har avtalt noe annet. En multilateral traktat trer typisk i kraft først når ett eller flere traktatfestede vilkår er oppfylt.

Eksempel: FN-pakten trådte i kraft 24. november etter at vilkåret i FN-pakten art. 110 punkt 3 var oppfylt: Depositar hadde mottatt ratfikasjoner fra USA, Sovjetunionen, Kina, Frankrike og Storbritannia (de fem seierherrene etter andre verdenskrig) og en majoritetet av de andre signaturpartene. 

Depositar er den som har fått i oppgave å oppbevare den autentiske teksten og føre register over hvem som er part til traktaten, signaturer og ratifikasjoner, hvilke forbehold de har gjort, osv. Dette blir gjerne slått fast i en bestemmelse helt på slutten av traktaten. 

Eksempel: FN-pakten art. 111 utnevnte USA til depositar for FN-pakten. Dette ble senere endret til FNs generalsektær.

Hvor blir traktater publisert? 

FN har plikt til å registrere og publisere alle traktater som medlemslandene har inngått med  hverandre og som har trådt i kraft, jf. FN-pakten artikkel 102 punkt 1. Siden 1945 har FN publisert alle traktater i serien United Nations Treaty Series. Hele denne serien er i dag tilgjengelig i FNs traktatbase. 

Det norske utenriksdepartement fører et register over alle traktater som Norge har signert og som fortsatt er gjeldende. Registeret heter Norges Traktater (tidligere: UDs traktatregister) og er tilgjengelig Lovdata Pro.

Kan en traktat bli endret eller opphøre? 

En traktat kan bli endret av en eller flere senere traktater, ofte kalt endringsprotokoller. Disse kan endre en eller flere bestemmelser i den opprinnelige traktaten. En traktat kan også få ett eller flere tillegg, og disse blir ofte kalt tilleggsprotokoller.

En part er kun bundet av de endrings- eller tilleggsprotkollene den har inngått (signert og ratifisert) og som har trådt i kraft.

En traktat kan også opphøre. Det kan skje på flere måter, f. eks. ved at trakten selv setter en dato for hvor lenge den skal gjelde eller ved at traktaten åpner for utmeldelse fra traktaten etter en gitt prosedyre. 

Vil en multilateral traktat opphøre hvis antallet stater til traktaten faller under det antallet stater som var nødvendig for at traktaten skulle trå i kraft? I følge VCLT art. 55 vil traktaten fremdeles gjelde med mindre traktaten sier noe annet.

Kildeliste / Videre lesning

Leksjonen tar utgangspunkt i følgende kapitler i Innføring i folkerett (5. utgave, 2018) av Morten Ruud og Geir Ulfstein.

Kapittel 3 Norsk rett og folkeretten

  • 3.1 Folkerett og nasjonal rett
  • 3.4 Kravet til transformasjon eller inkorporasjon
  • 3.5 Presumsjonsprinsippet

Kapittel 4 - Folkerettens kilder

  • 4.1 Innledning
  • 4.2 Traktater

Kapittel 5 - Nærmere om traktater

  • 5.1 Innledning
  • 5.2 Inngåelse av traktater
  • 5.3 Reservasjoner
  • 5.4 Registrering og kunngjøring
  • 5.6.4 Traktater på flere språk
  • 5.7 Endring av traktater
  • 5.8 Opphør av traktater

Neste leksjon - Finne traktater i Lovdata Pro

I den neste leksjonen lærer du hvordan du finner en traktat Norge har signert i Lovdata Pro, informajson om Norges rettslige forhold til traktaten og autentiske tekster og norske oversettelser til traktaten. 

Publisert 10. aug. 2020 12:56 - Sist endret 6. juli 2022 14:54