Leksjon 3: Forarbeider

Hva er egentlig et forarbeid? Hva er forskjellen på offentlig utredning, proposisjon og innstilling? Hvor finner du forarbeidene som ikke er gjort tilgjengelig i Lovdata Pro? Alt dette lærer du denne leksjonen. 

Hva er et forarbeid?

Et forarbeid er et dokument "som er utarbeidet som ledd i forberedelsen til et lovvedtak". Sentrale forarbeider er offentlige utredninger, proposisjoner og innstillinger. 

Forarbeider regnes som en rettskilde i norsk rett fordi de kan brukes til å tolke lovteksten. I forarbeidene kan du for eksempel finne utydpende informasjon om hva som er formålet med loven, eller hvordan lovgiveren mener lovbestemmelsen skal anvendes. 

Offentlige utredninger

Noen ganger starter lovforarbeidet med at regjeringen (eller i noen tilfeller Stortinget) oppretter et offentlig utvalg bestående av fagfolk med spesialkompetanse på området. Utvalget får i oppgave å komme med en offentlig utredning, som er en anbefaling til myndighetene om hva som bør gjøres. 

Proposisjoner og representantforslag

Det faktiske lovforarbeidet starter alltid med at noen fremmer et lovforslag på Stortinget. Lovforslag kan fremmes av representantene på Stortinget eller av regjeringen ved en statsråd, jf. Grunnloven § 76 første ledd .

Det vanligste er at Regjeringen ved en statsråd legger fremmer en proposisjon for Stortinget. En proposisjon er et begrunnet lovforslag utarbeidet av det ansvarlige fagdepartementet.

I arbeidet med en proposisjon blir det ofte invitert til en eller flere høringer, hvor fagfolk, interessegrupper og andre interesserte kan melde sin mening om lovforslaget.

Stortingets egne medlemmer kan fremme et såkalt representantforslag. Disse fremmes som regel av opposisjonen.

Innstillinger

I Stortinget blir proposisjonen (eller representantforslaget) sendt til en av de faste fagkomiteene. Medlemmene av komiteen drøfter lovforslaget og avgir sin innstilling, med forslag til lovvedtak, til Stortinget. 

Hvor finner jeg forarbeider på nettet?

Hvis du trenger forarbeidene til en lov eller lovbestemmelse til en nyere lov, vil du finne vanligvis dem i Lovdata Pro og Gyldendal Rettsdata. Forarbeidene for de siste 10-20 årene er også publisert på statsmaktenes egne nettsider, Stortinget.no og Regjeringen.no. 

Lovdata Pro

I Lovdata Pro finer du alle offentlige utredninger (NOU-er) siden 1994, alle proposisjoner siden sesjonen 1985/1986, og alle innstillinger siden sesjonen 1991/1992.

Hurtigsøk

Har du tittelen eller henvisningen til et forarbeid kan du søke på denne i hurtigsøket.

Skjermdump av hurtigsøk i Lovdata Pro med søkeord nou 1987: 30
Her har vi søkt etter NOU 1987:30, som er et forarbeid til ekteskapsloven, i Lovdata Pros hurtigsøk.

 

Oversikt over en lovs forarbeider 

Hvis du vet navnet på loven eller endringsloven, kan du finne en oversikt over forarbeidene som lå til grunn. 

Skjermdump av sok i Lovdata Pro etter alle forarbeider til ekteskapsloven via Forarbeider - Registeropplysninger Forarbeider til lover - Lov om ekteskap
Her har vi først søkt opp ekteskapsloven, som er loven vi ønsker å se forarbeidene til, i Lovdata Pros hurtigsøk. I faktaboksen til loven har vi klikket på knappen «Forarbeider». I rullemenyen som dukker opp klikker vi på «Registeropplysninger: Forarbeider til lover». Her får vi en oversikt over forarbeidene som lå til grunn for lovvedtaket.

 

Kronologisk register

Dersom du vet hva slags forarbeid det er tale om, og hvilket år det ble publisert, kan du lete i det kronologiske registeret.

Skjermdump av søk i Lovdata Pro etter ett bestemt type forarbeid og år via Registre - Kronologisk register - Forarbeider og stortingsdokumenter
Her leter vi etter den offentlige utredningen fra 2007 om ny skiftelovgivning. Vi har klikket på «Registre». Vi har beholdt alternativet «Kronologiske registre», og valgt  «Forarbeider og stortingsdokumenter». Vi klikker på «Offentlige utredninger (NOU)», og velger året 2007.

 

Hvor ble forarbeider publisert tidligere?

I dag blir forabeider fortløpende publisert på statsmaktenes egne nettsider og i betalingsbaser som Lovdata Pro og Gyldendal Rettsdata. Før internett ble forarbeidene publisert i trykte serier. 

Norges offentlige utredninger (NOU)

Offentlige utredninger har siden 1971 blitt publisert i den trykte serien Norges offentlige utredninger (NOU). 

I perioden 1935 til 1971 ble offentlige utredninger, den gang kalt «innstillinger» eller «betenkninger», publisert i den trykte serien Innstillinger og betenkninger. 

Før 1935 ble de publisert som enkeltstående utgivelser.

Stortingsforhandlingene

Fra 1814 til 2007 ble alle proposisjoner og innstillinger publisert i den trykte serien Stortingsforhandlinger. Dette var en serie som samlet alle dokumenter som ble produsert på Stortinget eller sendt Stortinget fra regjeringen. 

Hele serien har blitt tilgjengelig i databasene Stortingsforhandlingene 1814-2005 (Stortinget.no) og Statsmaktene (nb.no).

Forarbeid til lovene

I perioden 1894-2010 ble proposisjoner og innstillinger til vedtatte lover publisert i den trykte serien Forarbeid til lovene. Denne serien samlet alle lovene som ble vedtatt og alle forarbeidene som hørte til lovvedtaket.

Neste leksjon

Det er domstolene som dømmer i sivile tvister og straffesaker. Domstolenes tolkning og anvendelse av en rettsregel (lovfestet som ulovfestet) kan legge føringer på hvordan du må tolke og anvende samme rettsregel. I neste leksjon skal vi se på rettspraksis. 

Publisert 9. jan. 2019 11:39 - Sist endret 28. apr. 2022 15:40
Del på e-post