Hva er et forarbeid?
Et forarbeid er et dokument som er utarbeidet som ledd i forberedelsen til et lovvedtak. Sentrale forarbeider er offentlige utredninger, proposisjoner og innstillinger.
Forarbeider regnes som en rettskilde i norsk rett fordi de kan brukes til å tolke lovteksten. I forarbeidene kan du for eksempel finne utdypende informasjon om hva som er formålet med loven eller en konkret bestemmelse i loven, eller uttalelser om hvordan ansvarlig departement mener en lovbestemmelse skal anvendes.
Det at forarbeider er ulike typer dokumenter bidrar til at de kan ha ulik relevans eller vekt for et rettsspørsmål. Hva gjør du om det som står i innstillingen fraviker fra proposisjonen? Kunnskap om hva ulike typer forarbeider er kan være til god hjelp. Under følger en kronologisk gjennomgang av tre sentrale typer forarbeidsdokumenter.
Offentlige utredninger
Noen ganger starter lovforarbeidet med at regjeringen (eller i noen tilfeller Stortinget) oppretter et offentlig utvalg bestående av fagfolk med spesialkompetanse på området. Utvalget får i oppgave å komme med en offentlig utredning, som er en anbefaling til myndighetene om hva som bør gjøres.
- Eksempel: NOU 2014: 1 Ny arvelov
Proposisjoner og representantforslag
Det faktiske lovforarbeidet starter alltid med at noen fremmer et lovforslag på Stortinget. Lovforslag kan fremmes av representantene på Stortinget eller av regjeringen ved en statsråd, jf. Grunnloven § 76 første ledd .
Det vanligste er at regjeringen ved en statsråd legger fremmer en proposisjon for Stortinget. En proposisjon er et begrunnet lovforslag utarbeidet av det ansvarlige departementet.
I arbeidet med en proposisjon blir det ofte invitert til en eller flere høringer, hvor fagfolk, interessegrupper og andre interesserte kan melde sin mening om lovforslaget.
I en proposisjon er det typisk under «Departementets vurdering» og under «Merknader til de enkelte paragrafene» at du finner departementets syn på de rettslige spørsmålene. Under «Høringsinstansenes merknader» og liknende overskrifter finner du innspill til lovforslaget fra enkeltpersoner, organisasjoner og andre interesserte. Det som står her gir ikke uttrykk for departementets syn på lovforslaget, men er departementets gjengivelse av innspill som har kommet inn i høringen.
Stortingets egne medlemmer kan fremme et såkalt representantforslag. Disse fremmes som regel av opposisjonen.
Innstillinger
I Stortinget blir proposisjonen (eller representantforslaget) sendt til en av de faste fagkomitéene. Medlemmene av komitéen drøfter lovforslaget og avgir sin innstilling, med forslag til lovvedtak, til Stortinget.
- Eksempel: Innst. 252 L (2018–2019) Innstilling fra justiskomiteen om Lov om arv og dødsboskifte (arveloven)
Hvor finner jeg forarbeider?
Hvis du trenger forarbeidene til en lov eller lovbestemmelse til en nyere lov, vil du vanligvis finne dem i Lovdata Pro og i Gyldendal Rettsdata. Forarbeidene for de siste 10-20 årene er også publisert på statsmaktenes egne nettsider, Stortinget.no og Regjeringen.no.
Lovdata Pro
I Lovdata Pro finer du alle offentlige utredninger (NOU-er) siden 1994, alle proposisjoner siden sesjonen 1985/1986, og alle innstillinger siden sesjonen 1991/1992.
Hurtigsøk
Har du tittelen eller henvisningen til et forarbeid kan du søke på denne i hurtigsøket.
Oversikt over en lovs forarbeider
Hvis du vet navnet på loven eller endringsloven, kan du finne en oversikt over forarbeidene som lå til grunn.
Kronologisk register
Dersom du vet hva slags forarbeid det er tale om, og hvilket år det ble publisert, kan du lete i det kronologiske registeret.
Hvor ble forarbeider publisert tidligere?
I dag blir forabeider fortløpende publisert på statsmaktenes egne nettsider og i betalingsbaser som Lovdata Pro og Gyldendal Rettsdata. Hvis du søker et forarbeid som ikke ligger i disse basene, er det nyttig å vite at forarbeidene tidligere ble publisert i trykte serier.
Norges offentlige utredninger (NOU)
Offentlige utredninger har siden 1971 blitt publisert i den trykte serien Norges offentlige utredninger (NOU).
I perioden 1935 til 1971 ble offentlige utredninger, den gang kalt «innstillinger» eller «betenkninger», publisert i den trykte serien Innstillinger og betenkninger.
Før 1935 ble de publisert som enkeltstående utgivelser.
Stortingsforhandlingene
Fra 1814 til 2007 ble alle proposisjoner og innstillinger publisert i den trykte serien Stortingsforhandlinger. Dette var en serie som samlet alle dokumenter som ble produsert på Stortinget eller sendt Stortinget fra regjeringen.
Hele serien har blitt tilgjengelig i databasene Stortingsforhandlingene 1814-2005 (Stortinget.no) og Statsmaktene (nb.no).
Forarbeid til lovene
I perioden 1894-2010 ble proposisjoner og innstillinger til vedtatte lover publisert i den trykte serien Forarbeid til lovene. Denne serien samlet alle lovene som ble vedtatt og alle forarbeidene som hørte til lovvedtaket.
Neste leksjon
Det er domstolene som dømmer i sivile tvister og straffesaker. Domstolenes tolkning og anvendelse av en rettsregel (lovfestet som ulovfestet) kan legge føringer på hvordan du må tolke og anvende samme rettsregel. I neste leksjon skal vi se på rettspraksis.