På vei mot Strategi 2030

Det store bildet 

14. desember åpnet vi arbeidet med strategi 2030 ved å invitere alle kollegaer til Gigagløgg. Dette var et faglig-sosialt arbeidsseminar der gigamapping var redskapet. Målet var å få så mange innspill som mulig.

Engasjerte UB’ere fra alle våre avdelinger sørget denne dagen for å bringe inn et mangfold av perspektiver til alle de tre fanesakene:  

• Campusutvikling og læringsmiljø 
• Åpen vitenskap  
• Informasjon, teknologi og læring 

Gigamappingen besto av tre etapper. De første to timene bidro deltakerne ved å føre sine ideer og tanker opp på veggtavlene.

En viktig del av denne prosessen var å identifisere kritiske punkter. Hva er avgjørende for at vi skal lykkes i neste strategiperiode?

De neste to timene arbeidet deltagerne med å overføre de kritiske punktene til store ark. På disse ble informasjonen fra veggene reorganisert. Nye sammenhenger dukket fram og nye ideer ble føyet til.

(Klikk på bildene for store versjoner.)

De siste to timene arbeidet utvidet ledergruppe med det frambragte materialet. En målsetting var å begynne prosessen med å definere skriveoppdrag.

Fra kritiske punkter til skriveoppdrag 

Frokostmøtet 16. januar markerte overgangen til neste fase. Denne fasen skal gi et utdypet grunnlag for strategien vår. I frokostmøtet la vi oppsummeringene fra gigamappingen fram for diskusjon. Hver fanesak ble presentert gjennom de kritiske punktene som kom fram gjennom mappingen.

Fanesak: Informasjon, teknologi og læring 

Kritiske punkter: 

• Brukerfokus
  Til dette punktet ble viktigheten av å ta brukernes perspektiv belyst. Bruk av teknologi inngikk som et viktig moment. Brukerfokuset beskrives i et bredt utvalg sammenhenger, som f.eks kunnskapsorganisering, søkeverktøy, veiledning, kommunikasjon og digitalisering av kilder.
• Sammenheng mellom fysiske og digitale arenaer
  Innspill knyttet til dette punktet peker blant annet på behov for fleksible læringsarealer og undervisningsrom, til utviklingen av digitale og fysiske læringsressurser, samt kompetanse i varierte undervisnings- og læringsformer.  
• Koblingen mellom forskning og undervisning
  Dette punktet ble belyst på to måter i innspillene. For det første at kritisk tenkning i møte med informasjon og teknologi er en sentral kompetanse i faglig og vitenskapelig arbeid. For det andre at forsknings- og utviklingsarbeid ved UB er et viktig grunnlag for utviklingen av biblioteket. I et større perspektiv peker punktet også mot medborgerskap og dannelse. 
• Løfte fram det unike ved UB
  Innspillene rundt dette punktet peker dels i retning av viktigheten av å kunne artikulere hva som er UBs unike bidrag til kjernevirksomheten ved UiO. Hvordan kommer UBs faglige arbeid til uttrykk? Dels peker de på behovet for å formidle UBs faglige utviklingsarbeid og forskning. Dette punktet handler også om UBs identitet.  
• Bryte konvensjoner
  Noen innspill går i retning av behov for nye arbeidsmåter og tilnærminger. Det mest konkrete eksemplet refererer til måter å undervise og veilede på.    
• Samarbeide og dele
  Et godt arbeid med de foregående punktene synes i lys av innspillene å avhenge av samarbeid og deling. Dels beskrives betingelser for samarbeid ved UB gjennom stikkord som kollegaveiledning, hospitering, mer formalisert undervisnings- og utviklingsarbeid, kultur for samarbeid og god internkommunikasjon. Dels peker innspillene også på samarbeid utover UB og UiO, både nasjonalt og internasjonalt. 
• Tid og rom
  Innspillene peker også i retning av en annen viktig betingelse, nemlig ressursmessige og organisatoriske forhold. Innspillene handler da om behov for strategisk ressursbruk og prioritering, men også om tilrettelegging for ulike samarbeidsformer. Det handler om arbeidsredskaper som program- og maskinvare. Videre pekes det på kompetansebehov knyttet til prosjektarbeid og prosjektstyring.  

Fanesak: Campusutvikling og læringsmiljø 

Kritiske punkter:

• UiO: Heime
  Her pekes det på at UB skal skape fellesskap og tilhørighet. Vi skal være med på å motvirke ensomhet ved å skape møteplasser for studentene.
• Samordning
  Innspillene til dette punktet peker på potensialet i å utvikle apper. Vi må gjøre det lettere å koordinere tilgang og bruk av arealer og fasiliteter for både studenter og foreninger. 
• Formidling
  Det blir pekt på at vi skal ha stor bredde i formidlingsprogrammene, men at vi må vurdere målgrupper og dyrke egenart og identitet ved våre avdelinger. God kommunikasjon trekkes fram som viktig. Det er et potensiale for å koble kunst og vitenskap, og til å skape tverrfaglighet gjennom utstillinger og annen formidling.
• Bruk av UBs lokaler
  Dette punktet handler blant annet om skape identitet. Vi må balansere ulike egenskaper. Det handler om samlingenes plass og om kreative soner. Lokalene våre representerer også en trygghet der brukerne finner folk på jobb. I tillegg er vi en åpning mot byen.
• Bygg – drift
  Det er viktig å ivareta en felles førstelinje med en nødvendig minimumskompetanse. AI-støtte kan inngå i dette. Gode brukermøter pekes på som viktig. Vi må utvikles som en åpen almenning. Samarbeid med EA om utvikling av arealer er viktig.
• Identitet
  Dette punktet handler om å tydeliggjøre stemmen vår ved UB. Vi må formidle forståelige tilbud og samtidig stimulere til faglig nysgjerrighet gjennom åpne arrangementer og faglig engasjement.

Fanesak: Åpen forskning 

• Relevans for brukeren: samlinger og metadata
  Dette kritiske punktet handler blant annet om at vi må utvikle vår samlingspolitikk. Videre at vi må håndtere ulike medietyper. Vi må diskutere hva som er god samlingsforvaltning og tenke inn fagforskjeller. Vi må lette gjenfinning. Det pekes på at vi må utforske teknologiske muligheter som f.eks kunstig intelligens. Tekstmining og datafangst kommer også inn som viktige stikkord. Statistikk og bibliometri pekes det også på.
• Finansieringsmodeller
  Viktige stikkord er her bevegelsen fra mediebudsjett til publiseringsbudsjett, arbeidet med konsortiemodeller og behovet for nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Det ble også pekt på spørsmålet om vi skal tenke i retning av et UiO-forlag.

• UBs rolle - Research Service/Digital Scholarship Center
  Innspillene peker på at vi må diskutere tjenester som Fritt, DUO, Nasjonalt vitenarkiv og håndtering av forskningsdata. Plan S og Plan I trekkes fram som helt sentrale utfordringer. Masterplan for IT pekes på som et viktig dokument og at vi må diskutere UB i lys av hub-node-modeller.

• Kompetanse
  Innspillene peker i retning av at vi må være bevisst våre kompetanser, men også se disse i lys av nye kompetansebehov og sammenhenger. Kunnskapsorganisering, teknologi, empati, prosjektarbeid, forskerkompetanse og kunstig intelligens er noen stikkord. UB står i skjæringspunktet mellom kunnskapsorgansering, teknologi og fagkunnskap.

• Samarbeid
  Dette kritiske punktet handler om mange ulike samarbeidsflater: UiO, BOTT, UHR, UNIT. I tillegg pekes det på internasjonalt samarbeid.

Skriveoppdrag 

På grunnlag av oppsummeringene har vi definert ti tematiske områder for kommende skriveoppdrag. Skriveoppdragene skal være et grunnlag for arbeidet med selve strategien. I siste del av frokostmøtet den 16. januar stilte vi spørsmålene: Hvordan skal vi utdype disse temaene? Er det andre temaer som bør belyses? Vi inviterte alle til å skrive forslag opp på ark på veggen. Hvert ark representerte ett av de ti tematiske områdene: 

1. Sammenheng digitale og fysiske tiltak for læring og undervisning 
   • UBs rolle på dette feltet ved UiO 
   • Teknologi og kompetanse 
2. Kobling forskning og utdanning 
   • Våre unike bidrag til en slik kobling ved UiO 
   • Hvilke kompetanser har vi og hvilke trenger vi? 
3. Prosjekter og samarbeid 
   • Betingelser for å lykkes 
4. Løfte det unike ved UB  
   • Hva er UBs faglige og profesjonelle styrker 
   • Strategisk bruk av våre styrker 
5. UBs identitet 
   • Enhet og mangfold i brukermøtet 
   • Samlingens utvikling fram mot 2030 
6. Formidling og arrangementer 
   • UBs ulike roller (for eksempel redaktør, partner, tjenesteleverandør) 
7. Tilhørighet 
   • Forhindring av frafall og ensomhet 
   • Eksempler på interaksjon med brukerne. 
8. Kompetansebehov i møte med åpen forskning 
   • Hva er vårt unike bidrag? 
9. Relevans for brukerne - Samlinger og metadata 
   • Hva er våre samlinger – samlingsbegrepet og –politikk 
   • Hvordan forvalte samlingene, sett i lys av AI og ny teknologi 
10. Finansieringsmodeller 
    • Fra abonnement til APC – hvem betaler 
    • Arbeidsflyt og -håndtering 

Engasjerte deltagere sørget for at vi nå har 10 velfylte ark med innspill til hva skriveoppdragene bør handle om. I skrivende stund er vi i gang med å bearbeide innspillene.

Skriveoppdragene skal nå utformes. Vi skal presisere temaene. Vi skal også beskrive selve skriveoppdragene med tydelige forventninger til format og omfang. Ikke minst skal vi nedsette skrivegrupper. Disse vil være forholdsvis små, med 2-3 samforfattere. Ved nedsetting av gruppene ønsker vi å ta i bruk bredden av kompetanse og erfaring i organisasjonen.  

Du kan fortsatt påvirke

Strategiarbeidet pågår nå. Gjennom gigamapping og frokostmøtet har mange fått anledningen til å engasjere seg. Det er fortsatt mulig å komme med innspill og synspunkter. Vi vil om kort tid publisere en egen nettside for strategiarbeidet ved UB. Her blir det mulig å lese mer om framdriften, om skriveoppdragene og om kommende arrangementer. Ikke minst vil det komme informasjon om hvordan vi tar imot innspill videre i prosessen. 

Presentasjoner fra frokostmøtet 

Introduksjon ved Hanne Graver Møvig

Fanesakene ved Eystein Gullbekk, Live Rasmussen og Håvard Kolle Riis.