Åpen tilgang og publisering UiO – en status

Våren 2020 nedsatte viserektor for forskning, Åse Gornitzka, arbeidsgruppe for åpen tilgang. Gruppen skal levere innspill til strategi for åpen tilgang (OA) og publisering ved UiO. Som et første skritt i arbeidet ønsket arbeidsgruppen et kunnskapsgrunnlag som kan sikre en informert diskusjon av UiOs politikk på området.

sky, fjell, vei, høst, person med orange jakke

Foto: Stine Marie Barsjø

Kunnskapsgrunnlaget foreligger nå i form av rapporten «UiO: Open Access statusrapport 2021».

Rapporten ser særlig på følgende spørsmål:

  1. Hvor stor andel av UiOs forskning er åpent tilgjengelig?
  2. Hvilke veier har vi fulgt for å oppnå åpen publisering?
  3. Hvilken kostnad har de ulike veiene for UiO?

    Rapporten fyller et behov for kunnskap om OA i et institusjonelt perspektiv og gir nye funn og resultater.

Hvor stor andel av UiOs forskning er åpent tilgjengelig?

Egenarkivering til DUO, UiOs institusjonelle vitenarkiv, er en av UiOs hovedveier til å gjøre forskning åpent tilgjengelig. UiO har økt andelen egenarkiverte artikler fra 24 % til 82 % fra 2016–2019. Det er noen nødvendige modifikasjoner som skal til for å nærme oss et tall for hva som er reelt åpent.

Av de 24 % egenarkiverte artiklene i 2016 er det 20,3 % som også har lenke til fulltekst i DUO, og potensielt er åpent tilgjengelig. Av de 82 % i 2019 er det 66,4 % som har lenke til fulltekst i DUO, og som dermed potensielt er åpent tilgjengelig. I tillegg til disse kommer artikler som er publisert i åpne tidsskrift, såkalt gull, men som ikke er egenarkivert. Legger vi til disse nærmer vi oss den reelle andelen åpent tilgengelige artikler:

  • 34,8 % åpent tilgjengelig i 2016
  • 68,6 % åpent tilgjengelig i 2019

Det er imidlertid vanskelig å sette to streker under disse tallene. For eksempel kan artikler som er publisert bak betalingsmur i forlagenes tidsskrifter ha en embargoperiode på 6 til 36 måneder, før de kan gjøres åpent tilgjengelig.

Tallene i rapporten er basert på 2019-tall. For 2020 er de egenarkiverte artiklene fra Cristin snart ferdigbehandlet av UBs OA-team. I DUO ser vi en økning i antall egenarkiverte artikler fra 3454 artikler i 2019 til 4015 artikler i 2020. På UiO ble det i 2020 publisert 5642 artikler, og av disse ble 1700 artikler publisert i rene OA-tidsskrifter.

Hvilke veier har vi fulgt for å oppnå åpen publisering?

Egenarkivering er ikke den eneste veien til åpen tilgang. Rapporten beskriver flere veier ved hjelp av begreper som vanligvis knytter seg til disse. Rapporten gir også en vurdering av disse veiene slik de er fulgt ved UiO.

Grønn OA viser til at artikler er lastet opp i DUO, også omtalt som egenarkivering og det grønne sporet. Effekten av denne veien er beskrevet ovenfor.

Hybrid publisering dekkes i stor grad gjennom de såkalte overgangsavtalene der artikler frikjøpes gjennom publiser og les-avtaler (PAR). Flere av avtalene er regulert av kvoter over en gitt periode på vei mot 100 % OA. PAR-avtalene gjelder både rene OA-tidsskrifter og tradisjonelle abonnementstidsskrifter. Rapporten peker på at kvoteregulering i overgangsavtalene er lite fordelaktige for institusjonen. Dette gjelder både kostnader, og at stopp i kvoter gir en kompliserende og mindre forutsigbar publiseringsprosess for forskerne.

Gull betyr at artikkelen publiseres i et åpen tidsskrift. Publiseringskostnaden belastes forfatter/institusjonen, og artikkelen blir åpent tilgjengelig for alle.

Diamant betegner åpen publisering uten avgifter hverken for forfatter eller leser. Diamant finansieres gjennom en tredjepart. UiOs FRITT-tjeneste og NÅHST-ordningen er gode eksempler på dette.

Hvilken kostnad har de ulike veiene for UiO?

Rapporten viser at veien mot åpen tilgang er kostnadsdrivende. Dette er synlig gjennom mediebudsjettet og forlagsavtalene som forvaltes av Universitetsbiblioteket, gjennom administrative kostnader med bl.a. egenarkiveringssporet, og gjennom OA-utgifter til åpen publisering som belastes fakultetenes budsjetter. Til sammen legger UiO betydelige ressurser i de ulike veiene til OA. Kostnadene belastes ulike budsjetter og er registrert på ulike måter, noe som gjør at det er vanskelig å få et eksakt kostnadsbilde. Samlet sett viser rapporten likevel at institusjonen bærer økende kostnader.

Veien videre

Rapporten svarer ut tre spørsmål og peker på noen av utfordringene fremover. Den viser at det går framover med OA-arbeidet ved UiO, ikke minst gjennom egenarkivering og overgangsavtaler. Samtidig peker den på noen utfordringer. Ett eksempel er kvotereguleringen i overgangsavtalene.

Rapporten peker på et behov for et mer strategisk grep om feltet fra UiOs side. UiO må nå aktivt forme mål og prinsipper for reforhandlinger med forlagene. UiO må sikre støtteordninger som gir forutsigbare publiseringskostnader, samt forutsigbarhet for publiserende forskere. UiO må ikke minst spille en vesentlig rolle i å utforme publiseringslandskapet etter 2024, som er den politisk definerte målstreken for åpen tilgang til publisert forskning. Her skjer mye raskt, men det er viktig å samtidig ivareta forskersamfunnets behov på en god måte som sikrer grunnleggende akademiske verdier og kvalitetssikringsmekanismer.

Rapporten har vært presentert for, og diskutert med, Forum for forskningsdekaner, Bibliotekstyret og for UiO-ledelsens strategiske møte. Rektoratet har gitt arbeidsgruppen mandat til å gå videre med arbeidet med å utforme prinsipper for det som skal være UiOs politikk på området.

Arbeidet for åpen tilgang er på vei inn i en svært spennende og avgjørende fase!

Mathilde Skoie er prodekan for forskning ved Det humanistiske fakultet.

Tekstbidrag fra: Karin Sofie Ytterlid og Stine Marie Barsjø 

Av Mathilde Skoie, Eystein Gullbekk, Hanne Graver Møvig
Publisert 7. mai 2021 16:59 - Sist endret 7. mai 2021 21:18
Illustrasjon

Lederbloggen

I denne bloggen skriver Universitetsbibliotekets ledergruppe om saker av betydning for UB og UiO.

Ledergruppen består av Cecilia Ekström, Hanne Graver Møvig, Randi Halveg Iversby, Eystein Gullbekk, Live Rasmussen, Hilde Westbye og Tina Lingjærde.