Astrid Anderson

• Anderson, Astrid (2017) Kunnskapens hus: et antropologisk perspektiv på universitetsbiblioteket som sted. I Astrid Anderson et al (red.). Det åpne bibliotek: Forskningsbiblioteker i endring. Oslo: Cappelen Damm. s 147-169.
• Anderson, Astrid, Cicilie-Merethe Fagerlid, Håkon Larsen & Ingerid Straume (red.) (2017) Det åpne bibliotek: Forskningsbibliotek i endring. Oslo: Cappelen Damm.
• Anderson, Astrid & Fagerlid, Cicilie-Merethe (2016). Open libraries? A study of change, adaptation and legitimation in national and university libraries. Scandinavian Library Quarterly 49(4) s. 20-21
• Anderson, Astrid & Haugane, Frøydis (2012). Fredrik Barth: a bibliography. Unipub forlag. ISBN 978-82-8037-025-9. 39 s.
• Anderson, Astrid (2011). Landscapes of relations and belonging: body, place and politics in Wogeo, Papua New Guinea. Berghahn Books.  ISBN 978-1-84545-775-4.  324 s.
• Anderson, Astrid & Exter, Mats (2005). Wogeo texts: a collection of myths, songs and spells from Wogeo, Papua New Guinea. The Kon-Tiki Museum.  96 s.
• Anderson, Astrid (2004). Adoption and Belonging in Wogeo, Papua New Guinea , In Fiona Bowie (ed.),  Cross-cultural approaches to adoption.  Routledge.  ISBN 0415303516.  Kapittel 8.
• Anderson, Astrid (2003). Landscapes of Sociality: Paths, Places and Belonging on Wogeo Island, Papua New Guinea, In Sidsel Roalkvam & Ingjerd Hoem (ed.),  Oceanic Socialities and Cultural Forms. Ethnographies of Experience.  Berghahn Books.  ISBN 1-57181-558-9.  4.  s 51 - 70
• Anderson, Astrid (2001). Adopsjon og tilhørighet på Wogeo, Papua Ny-Guinea. Norsk Antropologisk Tidsskrift.  ISSN 0802-7285.  12(3), s. 175-188.
• Anderson, Astrid (1998). Sans av steder i Melanesia Norsk Antropologisk Tidsskrift.  ISSN 0802-7285.  9(1), s 21- 33

• Anderson, Astrid (2024). Etnografisk multimediearkiv og GDPR. Norsk Antropologisk Tidsskrift. ISSN 0802-7285. 35(1), s. 68–70. doi: 10.18261/nat.35.1.10.
• Anderson, Astrid; Fagerlid, Cicilie; Larsen, Håkon & Straume, Ingerid (2017). Åpne forskningsbibliotek. Innledende betraktninger. I Anderson, Astrid; Fagerlid, Cicilie; Larsen, Håkon & Straume, Ingerid (Red.), Det åpne bibliotek: Forskningsbibliotek i endring. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202571863. s. 11–21. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dagens forskningsbibliotek lever ikke opp til stereotypien av støvete, stille rom med hysjende bibliotekarer. Snarere er bibliotekene ofte i forkant av den teknologiske utviklingen. Tenkningen om deres samfunnsoppdrag endres, og bibliotekene åpner for nye aktiviteter og oppgaver. Også brukerne endrer sine vaner. Økt åpenhet kan stå som en fellesnevner for disse endringene. Samtidig hefter det en dobbelthet ved honnørordet «åpenhet», en dobbelthet som er en grunntone i denne boka. De ni kapitlene utforsker endringene i forskningsbibliotekene fra forskjellige faglige og metodiske ståsteder. Vi får lese om dilemmaene digitalisering av tidsskrift og bøker bringer med seg, om Nasjonalbibliotekets legitimeringsarbeid, minoritetskilders problematiske plass i nasjonale samlinger, om nye innretninger som skrivesentre i forskningsbibliotek, om tverrfaglighet i bibliotekundervisningen, om universitetsbibliotek som fysisk sted, om den disiplinerende atmosfæren bibliotekbrukerne søker og om biblioteket som arena for trøst og støtte. Det åpne bibliotek vil være en viktig ressurs for alle som er interessert i de mange endringene som pågår i forskningsbibliotekene, og hvordan disse påvirker og påvirkes av større endringer i universitets- og høgskolesektoren og kultur- og kunnskapspolitikken.

• Anderson, Astrid (2017). Kunnskapens hus: et antropologisk perspektiv på universitetsbiblioteket som sted. I Anderson, Astrid; Fagerlid, Cicilie; Larsen, Håkon & Straume, Ingerid (Red.), Det åpne bibliotek: Forskningsbibliotek i endring. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202571863. s. 147–169. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dagens forskningsbibliotek lever ikke opp til stereotypien av støvete, stille rom med hysjende bibliotekarer. Snarere er bibliotekene ofte i forkant av den teknologiske utviklingen. Tenkningen om deres samfunnsoppdrag endres, og bibliotekene åpner for nye aktiviteter og oppgaver. Også brukerne endrer sine vaner. Økt åpenhet kan stå som en fellesnevner for disse endringene. Samtidig hefter det en dobbelthet ved honnørordet «åpenhet», en dobbelthet som er en grunntone i denne boka. De ni kapitlene utforsker endringene i forskningsbibliotekene fra forskjellige faglige og metodiske ståsteder. Vi får lese om dilemmaene digitalisering av tidsskrift og bøker bringer med seg, om Nasjonalbibliotekets legitimeringsarbeid, minoritetskilders problematiske plass i nasjonale samlinger, om nye innretninger som skrivesentre i forskningsbibliotek, om tverrfaglighet i bibliotekundervisningen, om universitetsbibliotek som fysisk sted, om den disiplinerende atmosfæren bibliotekbrukerne søker og om biblioteket som arena for trøst og støtte. Det åpne bibliotek vil være en viktig ressurs for alle som er interessert i de mange endringene som pågår i forskningsbibliotekene, og hvordan disse påvirker og påvirkes av større endringer i universitets- og høgskolesektoren og kultur- og kunnskapspolitikken.

• Anderson, Astrid (2004). Adoption and Belonging in Wogeo, Papua New Guinea. I Bowie, Fiona (Red.), Cross-cultural approaches to adoption. Routledge. ISSN 0415303516. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Adoption is currently subject to a great deal of media scrutiny. High-profile cases of international adoption via the internet and other unofficial routes, have drawn attention to the relative ease with which children can be obtained on the global circuit, and have brought about legislation which regulates the exchange of children within and between countries. However a scarcity of research into cross-cultural attitudes to child-rearing, and a wider lack of awareness of cultural difference in adoptive contexts, has meant that the assumptions underlying Western childcare policy are seldom examined or made explicit. The articles in Cross-Cultural Approaches to Adoption look at adoption practices from Africa, Oceania, Asia and Central America, including examples of societies in which children are routinely separated from their biological parents or passed through several foster families. Showing the range and flexibility of the child-rearing practices that approximate to the Western term 'adoption', they demonstrate the benefits of a cross-cultural appreciation of family life, and allow a broader understanding of the varied relationships that exist between children and adoptive parents.

• Anderson, Astrid (2003). Landscapes of Sociality: Paths, Places and Belonging on Wogeo Island, Papua New Guinea. I Roalkvam, Sidsel & Hoem, Ingjerd (Red.), Oceanic Socialities and Cultural Forms. Ethnographies of Experience. Berghahn Books. ISSN 1-57181-558-9. s. 51–70. Fulltekst i vitenarkiv
• Anderson, Astrid (2001). Adopsjon og tilhørighet på Wogeo, Papua Ny-Guinea. Norsk Antropologisk Tidsskrift. ISSN 0802-7285. 12(3), s. 175–188. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  As is the case many places in Oceania, adoption is of frequent occurrence in Wogeo Island, Papua New Guinea. Through descriptions of adoption as it is practised on the island, the author shows how people¿s belonging is created in many different ways and that an exclusive focus on descent and biological filiation not sufficiently explains the constitution of Wogeo sociality. Contrary to what is the case in Norway, where relations of adoption are established as substitutes of biological relations, the author maintains that adoption in Wogeo is not primarily about childlessness and a wish to create a family. Relations of adoption do not replace other, more «authentic» relations but are, in their own right, essential to the constitution of the social landscape. This social landscape is closely connected to the geographical landscape in the sense that places and the history of places marks out where and together with whom people belong. Adoptions are often said to «follow pathways» and «to follow a pathway» is to follow the history of the places and the history of the relations between people belonging to places.

• Anderson, Astrid (1998). Sans av steder i Melanesia. Norsk Antropologisk Tidsskrift. ISSN 0802-7285. 9(1), s. 21–33. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen vant prisen for årets beste artikkel i Norsk Antropologisk Tidsskrift

• Anderson, Astrid (1996). Human rights in developing countries: a selected bibliography of periodicals, yearbooks, and reference material covering the human rights situation in developing countries. I Tronvoll, Kjetil (Red.), Evaluation of the yearbook "Human rights in developing countries". Ministry of Foreign Affairs, Oslo. s. 157–185.
• Anderson, Astrid (1995). Place and belonging in Wogeo, Hovedfagsstudentenes årbok 1995. Universitetet i Oslo.

Sjå alle arbeida i Cristin

• Anderson, Astrid; Fagerlid, Cicilie; Larsen, Håkon & Straume, Ingerid (2017). Det åpne bibliotek: Forskningsbibliotek i endring. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202571863. 220 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dagens forskningsbibliotek lever ikke opp til stereotypien av støvete, stille rom med hysjende bibliotekarer. Snarere er bibliotekene ofte i forkant av den teknologiske utviklingen. Tenkningen om deres samfunnsoppdrag endres, og bibliotekene åpner for nye aktiviteter og oppgaver. Også brukerne endrer sine vaner. Økt åpenhet kan stå som en fellesnevner for disse endringene. Samtidig hefter det en dobbelthet ved honnørordet «åpenhet», en dobbelthet som er en grunntone i denne boka. De ni kapitlene utforsker endringene i forskningsbibliotekene fra forskjellige faglige og metodiske ståsteder. Vi får lese om dilemmaene digitalisering av tidsskrift og bøker bringer med seg, om Nasjonalbibliotekets legitimeringsarbeid, minoritetskilders problematiske plass i nasjonale samlinger, om nye innretninger som skrivesentre i forskningsbibliotek, om tverrfaglighet i bibliotekundervisningen, om universitetsbibliotek som fysisk sted, om den disiplinerende atmosfæren bibliotekbrukerne søker og om biblioteket som arena for trøst og støtte. Det åpne bibliotek vil være en viktig ressurs for alle som er interessert i de mange endringene som pågår i forskningsbibliotekene, og hvordan disse påvirker og påvirkes av større endringer i universitets- og høgskolesektoren og kultur- og kunnskapspolitikken.

• Anderson, Astrid & Haugane, Frøydis (2012). Fredrik Barth: a bibliography. Unipub forlag. ISBN 978-82-8037-025-9. 39 s. Vis sammendrag

  This bibliography lists the publications of the renowned Norwegian anthropologist Fredrik Barth. Barth’s production covers publications about a wide range of places and topics, from ritual life among the Baktaman of Papua New Guinea to economic spheres in Darfur, and is read by students and researchers all over the world. Several of his publications are translated to various languages; for instance Icelandic, Portuguese and Turkish. The bibliography is organized by publication type and is sorted chronologically. It also includes selected interviews with and writings about Barth.

• Anderson, Astrid (2011). Landscapes of relations and belonging: body, place and politics in Wogeo, Papua New Guinea. Berghahn Books. ISBN 978-1-84545-775-4. 262 s. Vis sammendrag

  Wogeo Island is well-known to anthropologists of Papua New Guinea through the work of Ian Hogbin. Based on substantial fieldwork, the author builds on and expands previous research by showing how Wogeos establish and maintain social relationships and identities connected to place and movement in the physical landscape. This innovative study demonstrates how Wogeo worldviews and social organization can be described in relation to terms of movements, flows and placements in the landscape while, in turn, the landscape is constituted and made meaningful through people’s activities and buildings. The author not only addresses some of the key issues in contemporary anthropology concerning place, gender, kinship, knowledge and power but also fills an important gap in Melanesian ethnography.

• Anderson, Astrid & Exter, Mats (2005). Wogeo texts: a collection of myths, songs and spells from Wogeo, Papua New Guinea. The Kon-Tiki Museum. ISBN 0802-6491. 96 s.

Sjå alle arbeida i Cristin

• Anderson, Astrid; Brinchmann, Jacob; Tønnesson, Øyvind & Wicklund-Hansen, Gunnar (2024). Oseanias historie. snl.no.
• Anderson, Astrid (2023). Etnografisk multimediearkiv og GDPR.
• Hegna, Knut; Andreassen, Bente R.; Pedersen, Henrik Keyser; Haraldsen, Kirsten Borse & Anderson, Astrid (2017). Skrifter fra Universitetsbiblioteket i Oslo 11: Hegna, Knut: Forskningsbiblioteket – fra kortkatalog til Twitter. 45 tekster på 37 år.
• Anderson, Astrid & Fagerlid, Cicilie-Merethe (2016). Open libraries? A study of change, adaptation and legitimation in national and university libraries. Scandinavian Library Quarterly. ISSN 2001-2268. 49(4), s. 20–21.
• Anderson, Astrid (2015). Papua Ny-Guineas befolkning. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Anderson, Astrid & Filseth, Gunnar (2015). Papua Ny-Guineas historie. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Anderson, Astrid (2015). Papua Ny-Guinea. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Anderson, Astrid & Schneider, Arnd (2013). Bak lerretet: antropologer jobber med film. Vis sammendrag

  Film og bilder har alltid vært et viktig redskap for antropologer: Som dokumentasjon og til formidling. Utstillingen Bak lerretet vil vise noen måter ulike antropologer har jobbet med film på og tar utgangspunkt i sju antropologer som enten selv har filmet eller har samarbeidet med filmskapere i Skandinavia de siste 30 årene. Filmene som blir presentert omfatter tv-sendte foredrag, tv-dokumentarer, klassiske etnografiske filmer og film som forskingsverktøy og i undervisningsøyemed. Utstillingen tar også for seg hvordan antropologisk film blir oppbevart og gjort tilgjengelig for publikum, blant annet via Universitetsbiblioteket i Oslo som har en omfattende samling etnografisk film til utlån. Utstillingen fokuserer på den materielle siden ved det å lage film – fra ideen blir unnfanget, til perioden med aktiv filming, til redigeringsarbeidet, til hvordan filmer blir oppbevart og tilgjengeliggjort via ulike medier – og viser gjenstander og fotografier assosiert med disse prosessene: Blant annet ulike kameratyper som har blitt brukt, utdrag fra dagbøker og manuskripter, stillbilder fra filmingen og andre gjenstander assosiert med filmene. I tillegg vil utvalgte filmer bli vist, både i stort format og på mindre skjermer. Antropologene og filmskaperne som presenteres i utstillingen er Stig Holmqvist, Aud Talle, Arve Sørum, Frode Storås, Rosella Ragazzi, Jan K. Simonsen, Peter Crawford, Fredrik Barth og Ebbe Ording.

• Anderson, Astrid (2004). Sosial forankring på Papua Ny-Guineas nordkyst: slektskap og landskap.
• Anderson, Astrid (2003). Om adopsjon på Wogeo, Papua Ny-Guinea i "Verdt å vite". [Radio]. NRK P2.
• Anderson, Astrid & Paulsen, Rune (2002). Temasider om Papua Ny-Guinea, Regnskogsfondets hjemmeside (http://www.rainforest.no). [Internett]. Oslo : Regnskogsfondet. Vis sammendrag

  Papua Ny Guinea har i dag de største sammenhengende regnskogsområdene utenfor Amazonas. Over 80% av landet er fremdeles dekket av regnskog. Regnskogsfondets temasider om Papua Ny Guinea gir informasjon om landets geografi, kultur og historie, om landets fantastiske regnskoger og hvordan de kanskje kan reddes for ettertiden

• Anderson, Astrid (2001). Kropp og tabuer på Wogeo, Papua Ny-Guinea. Vis sammendrag

  Innlegget handler om hvordan man på øya Wogeo i Papua Ny-Guinea forholder seg til den individuelle kropp og til de fysiske omgivelsene de beveger seg. Utgangspunktet er gjensidigheten i hvordan kropp, sosialitet og landskap skapes og konseptualiseres. På Wogeo er kvinnelig fruktbarhet et viktig og kraftfullt idiom. Kvinners kropper ses på som å besitte en iboende fruktbarhet som menns kropper ikke gjør. Dette er et vedvarende tema i Wogeos sosiale liv og går også igjen i etnografi fra nærliggende områder. Folk på øya framhever viktigheten av å ¿passe på kroppen sin¿, noe som først og fremst manifesteres i en lang rekke tabuer og renselsesritualer. For eksempel renses kvinner for sykdom og potensielt farlige urenheter gjennom menstruasjon, mens menn ikke har denne medfødte evnen. Tradisjonelt måtte menn derfor fremkalle en slik renselse på kunstig vis. Likeledes blir jenter til kvinner i kraft av sin iboende evne til vekst, mens gutter måtte skapes til menn av menn i en rekke ritualer som ikke lenger praktiseres. De mannlige initiasjonsritualene finner ikke lenger sted, men ideene de var bygget på er likevel sentrale i det sosiale og rituelle livet på øya, og ikke bare når den fysiske kroppen er i fokus. Ulike konstruksjoner av landskapet kan også sies å være skapt i henhold til et slikt tema ¿ for eksempel i en nyttårsfeiring hvor øya renses for urenheter i slik kroppen renses gjennom menstruasjon. Innlegget tar blant annet for seg de likhetene som skapes mellom kropp og landskap blant annet i dette ritualet.

• Anderson, Astrid (2000). Liv og landskap på Wogeo, Papua Ny-Guinea.
• Anderson, Astrid (2000). Review of "Mangrove Man: Dialogics of Culture in the Sepik Estuary", David Lipset. American Ethnologist. ISSN 0094-0496. 27(4), s. 976–977.
• Anderson, Astrid & Exter, Mats (2000). Samling av myter, sanger og andre tekster fra Wogeo, Papua Ny-Guinea.
• Anderson, Astrid (2000). Place, paths and adoption in Wogeo, Papua New Guinea.
• Anderson, Astrid (1998). Wogeo, en øy i Papua Ny-Guinea: bilder fra et antropologisk feltarbeid. Vis sammendrag

  Lysbildeforedrag: I beskrivelser av Papua Ny-Guinea finner man ofte uttrykk som "stedet sivilisasjonen glemte", "steinalderfolk", "primitive", "kannibaler" eller "der tiden har stått stille". Dette er merkelig nok ikke bare hentet fra gamle reiseskildringer, men like mye fra media i dag. Hvis man tenker seg litt om, vet man at steinalderen betegner en historisk tidsepoke som endte for ca 4 000 år siden. Og hva er sivilisasjon? Det har bodd mennesker på Ny-Guinea i 50 000 år, og da de første menneskene kom til Norge 40 000 år senere, drev de avansert jordbruk på Ny-Guinea. På øya Vokeo utenfor nordkysten av Papua Ny Guinea har tiden aldri stått stille. Foredraget skal handle om denne øya, om menneskene som bor der og om hvordan det var å bo der som antropolog.

• Anderson, Astrid (1996). En lys levende hvit mann. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Anderson, Astrid (1996). Landscapes of sociality: paths and places of relations and belonging on Wogeo Island, Papua New Guinea.
• Anderson, Astrid (2003). Wogeo Landscapes: Place, Movement and the Politics of Belonging in Wogeo, Papua New Guinea. Universitetet i Oslo. ISSN 82-7720-016-1. Vis sammendrag

  I avhandlingen tar Astrid Anderson for seg hvordan kroppslige erfaringer av konkrete og sansede landskap er grunnleggende for hvordan folk på øya Wogeo i Papua Ny-Guinea gir mening til og snakker om verden. Mennesker knytter gjerne historier til steder, og stedstilhørighet blir ofte framhevet som en viktig del av folks identitet. Wogeos landskap er fylt med slike historier og foki for tilhørighet. Myter og historiske hendelser knyttes til bestemte steder, og menneskers liv og relasjoner snakkes ofte om som å følge stier i landskapet. På dette viset kan landskap bli både �historiebøker� og sosiale �kart�. Men på Wogeo er landskap med på å gi mening til menneskers liv også utover det å minne dem om historier og å gi tilhørighet. Ved hjelp av detaljerte beskrivelser av daglig og rituelt liv viser doktoranden hvordan det å være i og bevege seg gjennom landskapet på øya også handler om en stadig pågående konstruksjon og manifestasjon av meningsfulle verdener. For eksempel blir unge jenter gjort til deler av steder deres historie er forbundet med ved at de kryper gjennom lianer på trær med røttene plantet i disse stedene under pubertetsritualer. Ved dødsfall tar sørgende slektninger symbolsk på seg å bære den døde med seg for å �sette� ham eller henne ned på stedene vedkommende har vært knyttet til gjennom livet. Et annet viktig eksempel viser hvordan delene av et hus assosieres med ulike deler av landsbyen og med jorda og menneskene som tilhører disse. Når et hus bygges, skaper og gjenskaper man landsbyenes sosiale og geografiske sammensetning. Videre anses visse typer kunnskap assosiert med lederskapsposisjoner på øya som å være �plassert� i landskapet, og fortellinger og forhandlinger om historiene til menneskene, landsbyenes jord og lederposisjoner er sentralt i det kandidaten kaller �the politics of belonging�. Avhandlingen er basert på tjue måneders feltarbeid i Papua Ny-Guinea � mesteparten av tiden i en av landsbyene på Wogeo � med deltagende observasjon og intervjuer som metode. Teoretisk kombinerer doktoranden et fenomenologisk utgangspunkt med semiotiske perspektiver på meningsdannelse, inspirert av sentrale antropologiske studier fra andre steder i Melanesia og i Stillehavsregionen forøvrig.

• Anderson, Astrid (1998). Kastom and the problem of the present: an essay on culture, tradition and change in Wogeo. Universitetet i Oslo.
• Anderson, Astrid (1996). 'Men Play Flutes, Women Bear Children.' Sharing places and sharing blood: concepts of belonging, growth, and fertility in Wogeo Island, Papua New Guinea.
• Anderson, Astrid; Kittelsen, Tove Cecilie; Risan, Lars Christian; Seeberg, Marie Louise; Selvik, Ellen & Simensen, Tone Cecilie (1995). i Hovedfagsstudentenes årbok, UiO, Oslo, 1995. 7Letras. ISSN 82-90835-02-7.

Sjå alle arbeida i Cristin