Ofte stilte spørsmål

Overordnet

Hva er å henvise?

Å henvise (også kalt "å referere") er å gi nøyaktige opplysninger om kildene som du bruker i masteroppgaven din, både i den løpende teksten og i en tilhørende kildeliste. 

Hvorfor må jeg henvise?

I vitenskapelige tekster har kildehenvisninger to hovedformål: vise hvilke kilder oppgaven din bygger på og klargjøre hva som er ditt eget bidrag og hva om er hentet fra andre. 

Se vår artikkel "Kildehenvisninger i rettsvitenskapelige tekster" for en nærmere forklaring. 

Hva sier reglementet?

Reglement for masteroppgaver i rettsvitenskap § 1 nr. 1 fjerde punktum sier at studenter skal tilegne seg: "Inngående kunnskap om grunnleggende vitenskapsidealer, herunder krav for referanser og respekt for andres arbeider." 

Når må jeg henvise?

Du må henvise hver gang du bruker innhold fra en annen kilde, enten du siterer direkte (direkte sitat) eller gjenforteller med egne ord (indirekte sitat).

Det er noen få unntak fra denne hovedregelen. Det viktigste unntaket er at du ikke trenger kildehenvisning på allmenne sannheter.

Hvordan henviser jeg?

Du må først velge en henvisningsstil og følge denne. Vi anbefaler at du følger vår henvisningsstil. Deretter må du lage en kildehenvisning hver gang du bruker innhold hentet fra en annen kilde. 

Se vår artikkel "Kildehenvisninger i rettsvitenskapelige tekster" for en nærmere forklaring. 

Kan jeg gjøre tilpasninger?

Ja, det er viktig å bemerke at våre anbefalinger er anbefalinger, og ikke regler. Du kan gjøre tilpasninger i stilen hvis det er nødvendig, så lenge henvisningspraksisen er konsekvent og tilpasningene oppfyller de sentrale formålene ved kildehenvisninger: kreditering og gjenfinning/etterprøvbarhet. 

Kan jeg henvise til kilder som ikke er brukt?

Som hovedregel skal du ikke henvise til kilder som ikke direkte eller indirekte har vært brukt i arbeidet.

Siterer du fra en kilde, direkte eller indirekte, har du brukt kilden og må henvise. Dersom du benytter disposisjonen, eller metodiske grep fra en annen kilde, har du også brukt denne kilden og må henvise til den.

Har du hatt nytte av en kilde, for eksempel som bakgrunnsstoff, uten at dette har gitt konkrete utslag i teksten din, skal du ikke henvise. Det samme vil gjelde for faglige diskusjoner angående temaet som du har deltatt i, eller at noen har hjulpet deg med å finne viktige kilder.

Fotnoter og kildelister

Hva er fotnotens funksjon?

Fotnotens funksjon er å gi konsis informasjon om kilden og å være en peker til innførselen på kildelisten.

Hvordan lager jeg fotnoter i Word?

Stå på det stedet i teksten der du ønsker å sette inn en fotnote. Så må du klikke på fanen "Referanser", og deretter på knappen "Sett inn fotnote".

Da dukker det opp en nummerert fotnote nederst på siden, der du kan skrive inn henvisningen.

Hvor skal jeg plassere fotnoter i teksten?

• Fotnotetallet plasserer du på slutten av en setning, etter punktum eller andre skilletegn. Ved henvisning til deler av en setning plasserer du fotnotetallet etter komma.
• For fotnoter som skal forklare et enkelt ord plasserer du fotnotetallet rett etter dette ordet i teksten.
• Ved et sitat plasserer du fotnotetallet rett etter sitatet.
• Hvis du omskriver en tekst fra en kilde over flere setninger setter du fotnotetallet etter avsnittet. Pass på at avsnittet bare handler om teksten fra den ene kilden, og ikke er iblandet tekst fra deg selv eller andre.
• En fotnote kan inneholde flere referanser, men du må passe på at det kommer klart frem hvor de enkelte elementene er hentet fra i en tekst.

Hvordan bruke gjentatte henvisninger (l.c. og ibid.)?

Hvis det er behov for mange henvisninger kan gjentagelser erstattes med forkortelsene l.c. eller ibid. Dette er mest aktuelt i doktoravhandlinger, bøker eller andre større dokumenter.

• l.c.
  l.c. er forkortelse for loco citato, dvs. på det siterte sted. l.c. brukes når en på ny skal henvise til en bestemt side. I stedet for å gjenta sidetallet, kan du bruke l.c.

  Eksempel:
  5. Eckhoff (1992) s. 21.
  6. l.c.
  7. l.c.

• Ibid.
  Ibid. er forkortelse for ibidem og betyr samme sted, dvs. det sist siterte verk. Hvis du først har referert til et verk kan du bruke ibid. i stedet for å gjenta hele referansen. Det må ikke stå en annen note i mellom!

  Eksempel:
  13. Hart (1961) s. 50.
  14. Ibid. s. 61.
  15. Ibid. s. 77-96.

Hvordan kan jeg lage en ryddig kildeliste i Word?

I Word velger du Sett inn > Tabell og lager en tabell med to kolonner: 

Deretter kan du justere kolonnene og fylle inn en referanse i hver rad:

Hvis du har flere kildetyper, kan du godt kopiere tabellen og lime den inn under, og justere slik det trengs. Når du er helt ferdig med kildene, kan du gjøre tabellen usynlig ved å markere den, og velge Ingen kantlinje:

Hvordan organiserer jeg kildelisten?

I norsk rettsvitenskap er det vanlig å dele kildelisten inn i kategorier etter type kilde. Hvilke kategorier du trenger i din masteroppgave avhenger av hvilke kildetyper du bruker og hvor mange du har av hver. 

• Du bør ha en egen kategori for litteratur. Her fører du opp både vitenskapelige former, som fagbøker, kommentarutgaver og juridiske artikler, og ikke-vitenskapelige former, som avisartikler, nettsider og filmklipp. Du behøver ikke å dele kategorien inn i underkategorier.
• Bruker du norske rettskilder som lover, forskrifter, forarbeider og rettspraksis er det naturlig med egne kategorier for disse. Bruker du internasjonale rettskilder som traktater, rettspraksis fra internasjonale domstoler og praksis fra internasjonale organisasjoner oppretter du egne kategorier for disse. Og så videre.
• Har du få kilder i en kategori kan du vurdere å slå den sammen med en annen relatert kategori. For eksempel samlekategorien "Lover og forskrifter" istedet for de to kategoriene "Lover" og "Forskrifter".
• Eksempler på kildelister:
  • Kildeliste med utgangspunkt i temaet barn og retten til eget bilde (pdf)
  • Kildeliste (pdf)
  • Kildeliste på engelsk, table of reference (pdf)

Er det nødvendig med nettadresse for alle elektroniske dokumenter?

I utgangspunktet skal referanser til alle kilder som er funnet på Internett ha en fullstendig nettadresse (URL). Det er ikke nødvendig med fullstendig nettadresse dersom:

• du har DOI (Digital object identifier). DOI blir regnet som en pålitelig identifisering av dokumenter. Har du valget mellom URL og DOI anbefaler vi at du kun oppgir DOI. Hvis du oppgir DOI trenger du ikke oppgi hentet-dato, URL eller databasens navn.
   
• nettstedet krever innlogging, slik at leseren ikke kan bruke adressen for å finne frem (f.eks. Lovdata Pro, Gyldendal Rettsdata eller Idunn.no). Er dokumentet hentet fra et nettsted som krever innlogging må du spesifisere hvor du har hentet det ved å tilføye [Lest i database] i henvisningen. 

Hva gjør jeg hvis ...

Sidetall mangler?

Noen kilder mangler sidetall, og da må du vurdere om kilden du skal henvise til har en logisk inndeling som kan brukes som erstatning for sidetall. Du kan f.eks. henvise til:

• avsnittsnummer dersom dette finnes
• kapittel eller underkapittel
• paragraf, artikkel, tabell eller liknende

Om du ikke finner et godt alternativ til sidetall kan du henvise til hele dokumentet.

Årstall mangler?

Når kilden mangler årstall kan du

• skrive u.å. (uten år) i stedet for årstallet. Skriver du på engelsk bruker du forkortelsen n.d. (no date)
• sette skarpe klammer [ ] rundt årstallet dersom du vet helt sikkert når kilden er utgitt/publisert
• bruke skarpe klammer og spørsmålstegn for å vise at året som er oppgitt er usikkert

Eksempler på fotnoter:
Hansen (u.å.) s. 75.
Larsen [2017] s. 14.
Olsen [2018?].

DOI mangler?

Ikke alle elektroniske dokumenter har DOI (Digital object identifier). Elektroniske, vitenskapelige artikler, noen e-bøker, rapporter og datasett har DOI, men ikke alle. Du finner som regel DOI på første side i en elektronisk artikkel, på nettsiden der du fant kilden, eller hvis du søker opp kilden i Oria. 

Har du ikke DOI, kan du vise til nettadressen til kilden, eller vise til der du har hentet den fra, les mer om dette her.

Forfatter har flere utgivelser fra samme år?

Når du skal henvise til flere kilder fra samme forfatter og år, må du skille mellom dem slik at leseren hele tiden skjønner hva du henviser til. I fotnoten setter du inn en bokstav etter årstallet f.eks. Boe (2011a) og Boe (2011b). De samme bokstavene må også inn i kildelisten slik at det blir mulig å finne den fullstendige referansen til kilden du har brukt.

Jeg vil vise til ny utgave av en bok, som har annen forfatter enn tidligere utgaver?

I noen tilfeller blir juridiske bøker oppdatert og utgitt av nye forfattere etter at originalforfatteren har trukket seg tilbake eller er død. Fordi tittelen og utgavenummereringen er videreført, vil det virke misvisende å likestille originalforfatteren og den nye forfatteren som ved andre medforfatterskap. I stedet skrives originalforfatteren på forfatterplassen, og den som har oppdatert boken blir nevnt sammen med utgaveinformasjonen:

Eckhoff, Torstein, Rettskildelære, 5. utg. ved Jan E. Helgesen, 2001.

Jeg vil bruke kallenavn på dommer?

Du kan bruke kallenavn (populærnavn) på dommer og andre rettsavgjørelser, men du bør ikke bruke kallenavn som inneholder navnet på en part når saken omhandler personlige forhold. Se HR-2018-557-A avsnittt 20-22.

Jeg vil vise til foreløpige utgaver av kilder?

Om du bruker en kilde som bare finnes i en foreløpig utgave, må du henvise til kilden som du har brukt. Det kan dreie seg om utkast til en bok eller artikkel, eller tidsskriftartikkel som publiseres på Internett før papirutgaven er utgitt. 

Jeg er usikker på riktig forkortelse?

Her er en oversikt over anbefalte forkortelser.

Kildetyper

Kan jeg henvise til utilgjengelige kilder?

Noen kilder vil være utilgjengelige for leseren ut i fra sin egenart. Det kan dreie seg om en samtale med en fagperson, et foredrag, en forelesning eller en e-post. Du må likevel henvise til kilden der den er brukt. Om det finnes en alminnelig tilgjengelig kilde bør du forsøke å benytte denne.

Du kan ta med notater fra en samtale, eller teksten fra en e-post som vedlegg, men det er ikke nødvendig. Om du vil benytte en e-post som vedlegg bør du ha godkjenning fra avsender. Dersom innholdet i kilden er avklaring av et enkeltspørsmål, som f.eks. "Departementet har ikke behandlet saker av denne typen", er det helt unødvendig å lage vedlegg. Hvis innholdet er mer komplekst kan vurderingen bli en annen. Både innholdet i kilden og hvilken vekt du legger på den, vil være momenter du bør ta i betraktning i vurderingen av om den bør inn som et vedlegg.

Hvordan henviser jeg til eget arbeid?

Hvis arbeidet er publisert henviser du på lik linje som øvrige kilder. Når det gjelder å henvise til eget upublisert arbeid, for eksempel å gjenbruke en tidligere eksamensbesvarelse, anbefaler vi i utgangspunktet ikke dette. Hvis du allikevel velger å gjenbruke egen tekst må du opplyse om dette i oppgaveteksten eller fotnote. Det skal ikke føres inn i kildelisten. Bruker du eget tidligere arbeid uten å opplyse om det, så vil det bli regnet som fusk.

Hvordan henviser jeg til rettskilder fra andre land?

I våre anbefalinger finner du eksempler på hvordan du kan henvise til utenlandske (nasjonale) rettskilder. Hvis det ikke finnes anbefalinger for aktuelt land, kan du gjøre slik:

I rettspleien til det aktuelle rettssystemet, og i den tilhørende litteraturen, vil det normalt være en etablert henvisningsform for rettskilden du har brukt. Ta utgangspunkt i denne når du skal utforme din egen kildehenvisning. I innførselen i kildelisten tar du i tillegg med en opplysning om hvor du har lest kilden.  

Henvisning i fotnote:
Etablert kortform. 

Innførsel i kildeliste:
Etablert langform. URL eller [Lest i database]. 

Jeg finner ikke noen anbefaling for min kildetype?

Det er umulig å lage eksempler på henvisninger til alle typer kilder som kan være aktuelle å bruke i et juridisk arbeid. Chicago Manual of Style kan hjelpe deg med å finne løsninger på svært mange ulike problemstillinger som kan dukke opp når du henviser.

Når eksemplene ikke strekker til, må du improvisere ut i fra følgende regler. Henvisningene dine må være:

• Entydige - du må henvise til ett sted i en bestemt kilde
• Redelige - du må henvise til den kilden du faktisk har brukt
• Konsekvente - like kilder, må henvises til på samme måte

Det må være mulig for leseren å finne tilbake til kilden du har brukt.
 

Hva er autoritative kilder?

For noen kildetyper finnes det spesifikke steder hvor du må finne kildene og henvise til:

• For gjeldende lover er Lovtidend, lovsamlingen eller Lovdata, autoritative kilder som du kan henvise til uten å spesifisere hvilke du har brukt.
• Høyesterettsdommer bør henvises til med Rettstidende-henvisningen uten at det er nødvendig å spesifisere om dommen er lest på Lovdata eller i trykket utgave. For dommer etter 2015 er Lovdatas saksnummer foretrukket referanse.
• DOI (Digital object identifier) er en standard for identifisering av et elektronisk dokument. En DOI er kun knyttet til et enkelt dokument og blir ikke forandret, selv ikke hvis dokumentet blir lagt på et annet nettsted. DOI er derfor regnet som en pålitelig identifisering av dokumenter. Hvis du har valget mellom en nettadresse (URL) eller DOI anbefaler vi å bruke DOI. Oppgis DOI trenger man ikke hentet-dato, URL eller databasens navn.

Kunstig intelligens - KI

Jeg har generert en tekst med et KI-verktøy. Hvordan henviser jeg til denne teksten?

Tekster generert med KI-verktøy (GPT UiO, Chat GPT, Copilot, o.l.) regnes ikke som en kilde i en vitenskapelig sammenheng. Det finnes likevel eksempler på hvor det kan være aktuelt å henvise til slike tekster, for eksempel for å illustrere bruken av KI-verkøy.

I disse tilfellene må du lage en henvisning med utgangspunkt i vår anbefaling.

Hvorfor regnes ikke KI-genererte tekster som akademiske kilder?

KI-tjenester som NotebookLM, GPT UiO, ChatGPT, Copilot, o.l. bruker generative språkmodeller som genererer ny tekst basert på sannsynlighetsberegning. Derfor regnes ikke KI-genererte tekster som kilder i vitenskapelig sammenheng. 

Bruk av tekst skapt av KI-tjenester er forbundet med en rekke etiske, juridiske og praktiske problemer. Det er for eksempel et kjent problem at KI-verktøy kan "hallusinere". Med det siktes det til å dikte opp innhold som ikke finnes. Se for eksempel UiOs retningslinjer for kunstig intelligens og Høyesteretts advokatveiledning (sist oppdatert april 2025) punkt 19.

Hvordan fungerer disse verktøyene? En måte å forstå tekst generert av generative språkmodeller på er at teksten er et løst forslag. Forslagene er et resultat av en sannsynlighetsberegning, hvor tekster utgjør treningsgrunnlaget.

Generative språkmodeller, tilsvarende som andre språkmodeller, består av statistikk, og ikke kunnskap. Formålet til en språkmodell er sentralt for å forstå hvordan de fungerer. Oppgaven til generatoren i modellen er å forutsi det neste ordet i en test basert på den foregående teksten.

GPT UiO, ChatGPT, Copilot, KI-søk i Lovdata Pro 2 o.l. er alle eksempler på brukergrensesnitt på toppen av en generativ språkmodell. Forkortelsen GPT indikerer hvordan en slik type språkmodell fungerer. Begrepet «generative» (norsk: generativ) benyttes fordi denne typen språkmodell evner å produsere materiale. Begrepet «pre-trained» (norsk: forhåndstrent) refererer til at språkmodellen har blitt trent på data og er et begrep innenfor maskinlæring innenfor kunstig intelligens. Begrepet «transformers» (norsk: transformator) refererer til språkmodellens underliggende arkitektur, dvs. hvordan modellens ulike deler henger sammen.

Generative språkmodeller er en type språkmodell. Språkmodeller generelt, inkludert generative, bruker tekst som inndata. Det er alminnelig kjent at språkmodellene som OpenAI har tilgjengjeliggjort gjennom tjenesten ChatGPT er trent på opphavsrettslig beskyttet materiale og det uten hjemmel i lov eller samtykke fra skaperne eller andre rettighetshavere. To opphavsrettslige problemstillinger som generative språkmodeller reiser er opphavsrettslig vern ved bruk av materiale til trening av en modell samt vernet av tekst som senere blir generert av modellen.

En språkmodell forstår ikke ord. En generativ språkmodell splitter en sekvens av tekst til mindre bestanddeler, kalt tokens. Hvert token får en ID i modellen. ID-en blir konvertert til det som kalles for en vektor, også basert på sammenhengen bestanddelen er brukt i. Vektorene blir sendt til en såkalt dekoder hvor ytterligere vektorer oppstår, lag for lag, etter sannsynlighetsberegninger av sammenhenger mellom vektorene. I generatoren til en generativ språkmodell, predikeres i bunn og grunn hva som er det mest sannsynlige neste ordet.

Tekst som er generert av et KI-verktøy er følgelig ikke en kilde, men en beregning, gjort med tekst.

Videre lesning:

Fasethås, Hans Christian. "ChatGPT og juridisk tekster", Lov og rett (2023) årg. 62 nr. 5, s. 281-302.

Høyesterett. Advokatveiledning: Anke, saksforberedelse og prosedyre for Høyesterett. Sist oppdatert april 2025. 

Søk og skriv. "Kunstig intelligens i utdanning". (2025) hentet 23. juni 2025

Jeg har brukt et KI-verktøy til språkvask. Hvordan redegjør jeg for det?  

Det er i tråd med akademisk redelighet å redegjøre for hvilke KI-verktøy du har brukt, når du har brukt dem og hvordan, dersom slike verktøy nevneverdig har påvirket innholdet i den løpende teksten i f.eks. masteroppgaven. Du kan redegjøre for bruken i metodekapittelet i masteroppgaven eller i den løpende teksten i sammenheng med der hvor innholdet er påvirket av bruken.