Ofte stilte spørsmål

Her finner du en oversikt over ofte stilte spørsmål om henvisninger og litteraturliste.

Når må jeg henvise?

Henvisningene skal vise hvilke kilder du har brukt i teksten, og sette leseren i stand til å finne frem til materialet du har bygget på. Alle kildene du har brukt i arbeidet skal være med i litteratur-/kildelisten.

Kan jeg henvise til kilder som ikke er brukt?

Det er ikke anledning til å henvise til kilder som ikke direkte eller indirekte har vært brukt i arbeidet.

Siterer du fra en kilde, direkte eller indirekte, har du brukt kilden og må henvise. Dersom du benytter disposisjonen, eller metodiske grep fra en annen kilde, har du også brukt denne kilden og må henvise til den.

Har du hatt nytte av en kilde, for eksempel som bakgrunnsstoff, uten at dette har gitt konkrete utslag i teksten din, skal du ikke henvise. Det samme vil gjelde for faglige diskusjoner angående temaet som du har deltatt i, eller at noen har hjulpet deg med å finne viktige kilder.

Hva er fotnotens funksjon?

Fotnotens funksjon er å gi konsis informasjon om kilden og å være en peker til innførselen på kildelisten.

Eksempel på kobling mellom fotnote og litteraturliste

Hvor skal jeg plassere fotnoter i teksten?

  • Fotnotetallet plasserer du på slutten av en setning, etter punktum eller andre skilletegn. Ved henvisning til deler av en setning plasserer du fotnotetallet etter komma.
  • For fotnoter som skal forklare et enkelt ord plasserer du fotnotetallet rett etter dette ordet i teksten.
  • Ved et sitat plasserer du fotnotetallet rett etter sitatet.
  • Hvis du omskriver en tekst fra en kilde over flere setninger setter du fotnotetallet etter avsnittet. Pass på at avsnittet bare handler om teksten fra den ene kilden, og ikke er iblandet tekst fra deg selv eller andre.
  • En fotnote kan inneholde flere referanser, men du må passe på at det kommer klart frem hvor de enkelte elementene er hentet fra i en tekst.

Eksempel:
Per og Kari hevdet begge i sin tid at "alternativ 1"23 måtte være å foretrekke. Ola gikk imot dette, og fikk tilslutning av Kristen og Arne.24

Ola var særlig opptatt av det økonomiske aspekt,25 Arne betegnet alternativet som "sløseri".

Geir er uenig i tolkningen til Ola. Han fremhever at Høyesterett har avsagt flere dommer i liknende saker, og at disse taler for en annen tolkning. Forarbeidene trekker i samme retning.26

23 Denne fotnoten viser til "Alternativ 1"
24 Denne fotnoten viser til hele setningen
25 Denne fotnoten viser til det som står før komma
26 Denne fotnoten viser til hele avsnittet

Hva er autoritative kilder?

For noen kildetyper finnes det spesifikke steder hvor du må finne kildene og henvise til:

  • For gjeldende lover er Lovtidend, lovsamlingen eller Lovdata, autoritative kilder som du kan henvise til uten å spesifisere hvilke du har brukt.
  • Høyesterettsdommer bør henvises til med Rettstidende-henvisningen uten at det er nødvendig å spesifisere om dommen er lest på Lovdata eller i trykket utgave. For dommer etter 2015 er Lovdatas saksnummer foretrukket referanse.
  • DOI (Digital object identifier) er en standard for identifisering av et elektronisk dokument. En DOI er kun knyttet til et enkelt dokument og blir ikke forandret, selv ikke hvis dokumentet blir lagt på et annet nettsted. DOI er derfor regnet som en pålitelig identifisering av dokumenter. Hvis du har valget mellom en nettadresse (URL) eller DOI anbefaler vi å bruke DOI. Oppgis DOI trenger man ikke hentet-dato, URL eller databasens navn.

Kan jeg bruke kallenavn på dommer?

Du kan bruke kallenavn (populærnavn) på dommer og andre rettsavgjørelser, men du bør ikke bruke kallenavn som inneholder navnet på en part når saken omhandler personlige forhold. Se HR-2018-557-A avsnittt 20-22.

Hva gjør jeg når sidetall mangler?

Noen kilder mangler sidetall, og da må du vurdere om kilden du skal henvise til har en logisk inndeling som kan brukes som erstatning for sidetall. Du kan f.eks. henvise til:

  • avsnittsnummer dersom dette finnes
  • kapittel eller underkapittel
  • paragraf, artikkel, tabell eller liknende

Om du ikke finner et godt alternativ til sidetall kan du henvise til hele dokumentet.

Hva gjør jeg når årstall mangler?

Når kilden mangler årstall kan du

  • skrive u.å. (uten år) i stedet for årstallet. Skriver du på engelsk bruker du forkortelsen n.d. (no date)
  • sette skarpe klammer rundt årstallet dersom du vet helt sikkert når kilden er utgitt/publisert
  • bruke skarpe klammer og spørsmålstegn for å vise at året som er oppgitt er usikkert

Eksempler på fotnoter:
Hansen (u.å.) s. 75.
Larsen [2017] s. 14.
Olsen [2018?].

Hva gjør jeg hvis en forfatter har flere utgivelser fra samme år?

Når du skal henvise til flere kilder fra samme forfatter og år, må du skille mellom dem slik at leseren hele tiden skjønner hva du henviser til. I fotnoten setter du inn en bokstav etter årstallet f.eks. Boe (2011a) og Boe (2011b). De samme bokstavene må også inn i litteraturlisten slik at det blir mulig å finne den fullstendige referansen til kilden du har brukt.

Hvordan henviser jeg til en ny utgave av en bok, som har annen forfatter enn tidligere utgaver?

I noen tilfeller blir juridiske bøker oppdatert og utgitt av nye forfattere etter at originalforfatteren har trukket seg tilbake eller er død. Fordi tittelen og utgavenummereringen er videreført, vil det virke misvisende å likestille originalforfatteren og den nye forfatteren som ved andre medforfatterskap. I stedet skrives originalforfatteren på forfatterplassen, og den som har oppdatert boken blir nevnt sammen med utgaveinformasjonen:

Eckhoff, Torstein, Rettskildelære, 5. utg. ved Jan E. Helgesen, 2001.

Er det nødvendig med nettadresse for alle elektroniske dokumenter?

I utgangspunktet skal referanser til alle kilder som er funnet på Internett ha en fullstendig nettadresse (URL). Det er ikke nødvendig med fullstendig nettadresse dersom:

  • du har DOI (Digital object identifier). DOI blir regnet som en pålitelig identifisering av dokumenter. Har du valget mellom URL og DOI anbefaler vi at du kun oppgir DOI. Hvis du oppgir DOI trenger du ikke oppgi hentet-dato, URL eller databasens navn.
     
  • nettstedet krever innlogging, slik at leseren ikke kan bruke adressen for å finne frem (f.eks. Lovdata Pro, Gyldendal Rettsdata eller Idunn.no). Er dokumentet hentet fra et nettsted som krever innlogging må du spesifisere hvor du har hentet det ved å tilføye (sitert fra database) i henvisningen.

Kan jeg henvise til foreløpige utgaver av kilder?

Om du bruker en kilde som bare finnes i en foreløpig utgave, må du henvise til kilden som du har brukt. Det kan dreie seg om utkast til en bok eller artikkel, eller tidsskriftartikkel som publiseres på Internett før papirutgaven er utgitt.

Kan jeg henvise til utilgjengelige kilder?

Noen kilder vil være utilgjengelige for leseren ut i fra sin egenart. Det kan dreie seg om en samtale med en fagperson, et foredrag, en forelesning eller en e-post. Du må likevel henvise til kilden der den er brukt. Om det finnes en alminnelig tilgjengelig kilde bør du forsøke å benytte denne.

Du kan ta med notater fra en samtale, eller teksten fra en e-post som vedlegg, men det er ikke nødvendig. Om du vil benytte en e-post som vedlegg bør du ha godkjenning fra avsender. Dersom innholdet i kilden er avklaring av et enkeltspørsmål, som f.eks. "Departementet har ikke behandlet saker av denne typen", er det helt unødvendig å lage vedlegg. Hvis innholdet er mer komplekst kan vurderingen bli en annen. Både innholdet i kilden og hvilken vekt du legger på den, vil være momenter du bør ta i betraktning i vurderingen av om den bør inn som et vedlegg.

Hvordan bruke gjentatte henvisninger (l.c. og ibid.)?

Hvis det er behov for mange henvisninger kan gjentagelser erstattes med forkortelsene l.c. eller ibid. Dette er mest aktuelt i doktoravhandlinger, bøker eller andre større dokumenter.

  • l.c.
    l.c. er forkortelse for loco citato, dvs. på det siterte sted. l.c. brukes når en på ny skal henvise til en bestemt side. I stedet for å gjenta sidetallet, kan du bruke l.c.

    Eksempel:
    5. Eckhoff (1992) s. 21.
    6. l.c.
    7. l.c.

  • Ibid.
    Ibid. er forkortelse for ibidem og betyr samme sted, dvs. det sist siterte verk. Hvis du først har referert til et verk kan du bruke ibid. i stedet for å gjenta hele referansen. Det må ikke stå en annen note i mellom!

    Eksempel:
    13. Hart (1961) s. 50.
    14. ibid. s. 61.
    15. ibid. s. 77-96.

Hva er riktig forkortelse?

Artikkel

art.

Bind

bd.

Blad

bl.

Et alii (og flere)

et al.

Figur(er)

fig.

Ibidem

ibid.

Kapittel

kap.

Loco citato

l.c.

Nomen nescio (anonym, ukjent navn)

N.N.

Nummer

nr.

Opplag

oppl.

Oversetter / Oversatt

overs.

Punkt

pk.

Redaktør(er)

red.

Revidert

rev.

Side(r)

s.

Tabell(er)

tab.

Uten sted

u.s.

Uten årstall

u.å.

Utgave

utg.

Publisert 5. okt. 2012 13:43 - Sist endret 23. feb. 2021 14:42