Kunnskapsbanken

Universitetsbiblioteket og forskningen gjennom 200 år

Forholdet mellom biblioteket og forskningen gjennom universitetets historie. 

Bibliotekets første stempel, © UBO

Denne ressurssiden er laget i forbindelse med utstilling i Galleri Sverdrup som del av jubileet i 2011, (11. november 2011 til 8. februar 2012).

Alle fag har - og har hatt behov for tilgang til litteratur for forskningen, og det har i alle år vært bibliotekets rolle å skaffe og gjøre litteraturen tilgjengelig for forskningen.

Formidlingen av bibliotekets samlinger har endret seg i takt med behovene og volumene, fra håndskrevne protokoller i forbindelse med de første leseværelsene til dagens elektroniske kataloger og ditto litteratur. Fagene er forskjellige, i noen fag er fortsatt de gamle klassikerne evig aktuelle, i andre fag er det kun den siste forskningen som er aktuell.

Vi har på den ene side valgt å presentere de fire viktigste stedene Universitetsbiblioteket har vært på gjennom historien: Kvadraturen, Domus Bibliotheca, Solli plass og Georg Sverdrups hus.

På den andre siden har vi valgt å presentere fremragende forskere gjennom universitetets historie - forskere som har fått bygninger oppkalt etter seg. Vi har tilstrebet en fordeling mellom fag, epoke og kjønn. I tilknytning til disse utvalgte fremragende forskerne har vi trukket frem enkelte andre viktige forskere i samme eller tilgrensende fagmiljøer. Personene og bygningene vi trekker frem er følgende: Georg Sverdrup (bibliotekets første sjef, filolog og politiker), Frederik Holst (medisin), Eilert Sundt (samfunnsvitenskap), Sophus Bugge (humaniora), Helga Eng (pedagogikk og psykologi), Vilhelm Bjerknes (realfag) og Lucy Smith (jus).

Under arbeidet med utstillingen har det blitt klart at fagdisiplinene tidligere favnet mye videre enn det som er vanlig i dag. Selv om de ble betraktet som enere i sine spesialfelt ville de i dag også blitt betraktet som banebrytende tverrfaglige spesialister.

Tre av universitetets forskere har mottatt Nobelpriser innen sine fagfelt, og to andre har hatt tilknytning til universitetet. Ingen av disse har fått bygninger oppkalt etter seg. Prisvinnerne er Fritjof Nansen (fredsprisen), Odd Hassel (kjemi), Ragnar Frisch, Trygve Haavelmo (begge i økonomi) og Ivar Giæver (fysikk). Det er naturlig å trekke frem noen av deres arbeider i en slik sammenheng.

Denne utstillingen vil bare gi små glimt av det nære forholdet det er mellom forskningen og biblioteket. Vi har store og brede samlinger som kunne vært gjenstand for mange spesialutstillinger. Vår intensjon er likevel å gi et oversiktsbilde over biblioteket på universitetet.

Til slutt vil vi presentere den siste store satsingen for Universitetsbiblioteket, det nye Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes hus.

Publisert 9. nov. 2011 10:24 - Sist endret 3. sep. 2020 10:48